Vi gikk gjennom Kongeskogen i går, med saltvann i håret og ryggene varme av sola. Det var så fint lys, lyset lagde flekker på skogbunnen, og det var stille og rolig i skogen. Vi gikk hånd i hånd slik vi pleier, skravla og kyssa og lo. Jeg skulle ønske at jeg huska alle detaljene tydelig, for plutselig stoppa Ståle opp, satte fra seg ryggsekk og poser og alt, lette etter noe i veska si, gikk ned på kne og spurte “vil du gifte dæ med mæ?” med eska til ringen opp ned. Jeg vet ikke om jeg lo eller gråt, bare at hjertet mitt dunka kjempehardt, og at jeg klarte å få fram “ja, ja, ja!”. Så nå er vi forlova, Ståle og jeg. Og det kunne ikke vært finere.