Nå har jeg vært i praksis i fire uker, og det betyr at jeg er halvveis. Om fire uker til er det tilbake til vanlig studenthverdag med lesing på Universitetsbiblioteket, oppgaveskriving, forelesninger og kaffepauser med studievenninner. Jeg gleder meg til det. Og selv om det fremdeles føles som om det er lenge til, begynner jeg å kjenne at jeg skal greie å komme meg dit. Det har ikke kjentes slik ut hele tida de siste fire ukene.
Før jeg begynte på denne praksisperioden hadde jeg veldig lite undervisningserfaring. Plutselig skulle jeg planglegge og gjennomføre undervisningsøkter helt alene. Jeg har måttet bevege meg milevis utenfor komfortsonen min. Det er lærerikt, men det er også veldig slitsomt. Skuldrene har tidvis vært veldig høye de siste ukene, og jeg har grått mine modige tårer når det har blitt for mye. Samtidig har jeg hatt flere gode opplevelser med å undervise. Men jeg tror man trenger å samle opp ganske mange positive erfaringer før man begynner å føle seg trygg. Om fire uker håper jeg at jeg er litt tryggere og klarer å stole enda litt mer på at jeg får til. Uansett skal jeg være innmari stolt av meg selv for at jeg har fullført.
Også skal jeg passe på å klappe meg selv litt på skuldra hver eneste dag. Og på å ta pauser der jeg bare tenker på Pappaen og havet, Downton Abbey og Buffy the Vampire Slayer, hvor fine farger det er i parken nå, hvor godt det skal bli med bananbrød til kaffen, hvor fint det skal bli på veggen når jeg får hengt opp noen skatter fra Roma og hvor koselig det er å danse til Billie Holiday mens man lager middag.
Å, jeg kjenner igjen de praksis-tankene. Det var ikke alltid like gøy. Tror nesten ikke jeg har likt noen av praksisperiodene jeg har hatt i begge utdannelsene mine. Det er jo som å bli kastet ut i kaldt vann på dypet mens noen roper “SVØM!”. Noen ganger klarer man det, andre ganger går det dårligere. Men man kommer seg alltid på land igjen til slutt! Jeg synes alltid det har blitt bedre i jobbene enn i praksisen. Men det er noe annet.
masse lykke til!
Kos deg med bøker og serier! Og halvveis er nærme slutten. Så nærme som du aldri har vært før
Takk for fin kommentar, Åshild! Litt godt å høre at andre har følt det på samme måte som meg.
Og plutselig fikk jeg lyst til å gi lærerstudentene som hadde undervisning i timene mine på vgs en stor klem.
Haha, vi kan nok trenge det i blant!
Læring er røft, tidvis! Tar med meg avslappingstipsene til jeg skal ut i praksis neste måned
Lykke til videre!
Ja, det kan være det. For elevene også, tror jeg. Det er viktig å huske på. Lykke til med praksis du også!
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, jeg grua meg sånn før jeg skulle ut i praksis i vår at jeg trodde jeg ikke kom til å overleve de åtte ukene praksisen varte. Men det gikk over all forventning, og det tror jeg dine neste fire uker også kommer til å gjøre. Men det er lov å være sliten, lov å synes at det er dritskummelt, lov å ikke være perfekt – du er kjempeflink og du har en sånn god ro over deg, jeg skulle ønske jeg hadde deg som lærer da jeg gikk på skolen.
Takk for gode ord, Siv Annette! Det er litt trøst i å høre at det ikke bare er jeg som synes praksis kan være veldig skummelt.
Det samme tenkte jeg på, da jeg var i praksis i u.skolen for første gang. “Kommer jeg gjennom dette, klarer jeg ALT”. Og, jeg kom meg gjennom det. Koster å “finne seg selv” som lærer. Heldigvis blir det bare bedre og bedre
Ja, det tar litt tid å finne ut hva slags lærer man vil være. Godt å høre at det blir bedre og bedre!
Jeg heier på deg!
Takk, Josefine!
Takk for kloke betraktninger gode Ine! Heldige er de elevene som får møte deg.
<3
Grugledar meg til praksisen i november – men det er jo berre to og ei halv veke. Heldigvis, trur eg. Men sjølv om det er skummelt, so er eg fast bestemt på å gjennomføre som best eg kan og lære av det som ikkje går so bra.Og om det blir heilt forferdeleg, so kan eg finne fram igjen til dette innlegget her og tenkje at “det går bra” likevel.
Det går nok fint, særlig når du er innstilt på å lære av det som ikke går så bra også. Heier på deg!
Lykke til med innspurten! Det er så verdt det når du først er ferdig med set. Jeg syntes selv at praksis var veldig givende og spennende, og slitsomt. Det er jo der man virkelig lærer! Ikke minst så lærer man en god del om seg selv.. Selve PPU kan jo man si mye om, men praksisen er veldig lett å kunne se relevansen av. Jobber som lærer nå, og angrer ikke;)
Praksis er absolutt veldig relevant og lærerikt, det er det ingen tvil om. Men sliten blir man, så det blir godt å bli ferdig. (:
Du er flink, Ine! Kos det masse i de neste ukene, både i praksis og når du kommer hjem om ettermiddagene
Bananbrød høres deilig ut! Har du lyst til å dele oppskrift?
Det kan jeg ordne, sånn etter hvert (:
Tror du kommer til å bli en flink lærer jeg Ine
Det er hyggelig å høre!
Du er flink, Ine. Lykke til med de neste ukene. <3
Takk, fine Maren!
Praksis er ikke bare lett, nei! Trøsten er at du kommer til å være så utrolig glad for å ha hatt disse ukene når du om ikke lenge står der nyutdanna. Håper du har fått god veiledning underveis i det minste, da. Lykke til med siste halvdel, det går bra!
Ja, det kan jeg tenke meg. Får mye god veiledning. Og takk skal du ha!
Du sprer så mye glede!!! Bloggen din er helt vidunderlig. Hilsen Tonje:-)
Takk skal du ha for fine ord! Det varmer!
Jeg klapper deg også på skulderen, for jeg syns du er så tøff, flink og fin!! Og så syns jeg du er flink til å ta deg noen pustepauser (hurra for downton abbey!), og det inspirerer meg til å gjøre det samme
Håper du har en fin mandag, flotte du
Takk for gode ord, Katrine!
Du er flink og tøff, fine Ine! Det er det mange som benytter sjansen til å minne deg på, ser jeg, og det er bra. Håper det bare blir bedre og bedre, og at du føler deg ganske trygg når praksisen er over – og som du sier vil du i hvert fall ha fullført, og det kan ingen si noe på, samme hvor tungt det har vært innimellom. Tenk så bra det vil føles! Stå på videre!
Forresten: Hahaaaah, Buffy. Nei, det skulle jeg hatt betalt for å se på! Man slipper i hvert fall å tenke, det skal den serien ha. Kos deg med fjollete avkobling, det fortjener du så til de grader!
Takk for oppmuntrende ord, fine Synne!
Og du, hvis du ikke har sett Buffy siden du var tenåring, synes jeg nesten du skal gi det en ny sjanse. Mye morsommere nå! Selv om man må myse litt for ikke å bli helt blendet av 90-tallsestetikken. Hehe.
Tenk når vi er tilbake til Blindern, vi må jo drikke tre kopper kaffe hver eneste dag for å ta igjen det tapte. Minst tre timer lunsj om dagen før vi kommer oss på beina igjen! Men det er nå en god kur, det. Nå er vi halvveis og en dag. Og hvis vi teller med alle ukene til sammen er det jo faktisk 11 av 15 uker. Det er jo dødsmasse over halvveis, selv om det egentlig ikke føles sånn overhodet. Men det føles mer overkommelig ut nå, i det minste.
Åh, de mummibøkene gjorde meg skikkelig misunnelig! Så fine
Jeg tror du kommer til å bli en super lærer en dag, forresten.
Oi, lykke til videre! Jeg skjønner veldig godt at du ikke bare synes det er lett, ikke at vi studerer det samme, men jeg hadde vært kjempenervøs om jeg måtte undervise. Jeg er fremdeles ikke komfortabel med en vanlig fremføring.
Mummibøker <3 Fantastisk fine.
hvor hvor hvor kan jeg få tak i mummibøkene med den layouten?
Jeg kjøpte dem på bakgårdssalget til forlaget, har ikke sett dem i bokhandler, dessverre.