På forespørsel: Om å være vegetarianer

Jeg ble spurt i en kommentar om jeg kunne fortelle litt om å være vegetarianer. Det kan jeg vel!

Hvorfor vegetarianer

Mitt valg om ikke å spise kjøtt handler først og fremst om hensynet til dyra. Dette er sammensatt. Det handler om at jeg mener at dyr har et like stort ønske som meg om å leve. Dyr opplever smerte, stress og angst akkurat som mennesker. For meg gir det ikke mening å frarøve et dyr sitt liv for å spise det.

Videre handler det om at produksjonen av kjøtt foregår på andre premisser enn hva som er til dyras beste. En stadig vekst i kjøttforbruket fører til stadig sterkere krav om effektivitet. Til syvende og sist er det dyra dette går utover. De skal vokse raskere, flere dyr skal stues inne på mindre plass, og dyra får ikke lov til å leve ut sine naturlige behov. De er ikke dyr lenger, de er produksjonsenheter. Det er viktig å understreke her at jeg ikke skjærer alle bønder over en kam. Jeg vet om – og kjenner – mange bønder som behandler dyra sine bra. Det finnes bønder som setter dyrevelferden først. Hurra for dem! Dessverre er tendensen til at effektivitet og produksjonskrav settes høyere enn hensynet til dyra ytterst reell. Det er kanskje en dråpe i havet – men jeg ønsker i alle fall ikke å bidra til at etterspørselen etter kjøtt blir enda høyere.

Et annet perspektiv handler om fordeling av ressurser på globalt nivå. Ifølge Helsedirektoratet har kjøttforbruket i Norge økt nesten 20 prosent de siste ti årene. Kjøttforbruket per person (på engrosnivå – det vil si i slaktevekt og ikke i rent kjøtt) er nå oppe i 77 kilo i året. Det går med store mengder korn for å produsere kjøtt. Dette kornet kunne heller vært brukt direkte som menneskeføde. Det er problematisk at en liten andel av verdens befolkning har et luksuspreget overforbruk, mens majoriteten knapt har nok mat å spise. Det finnes nok mat i verden, den er bare skjevt fordelt. Et så høyt kjøttforbruk som vi har i Norge er ikke bærekraftig eller rettferdig. Det kan også nevnes at det gavner miljøet å kutte ut kjøtt/kutte ned på kjøttforbruket. En bonus!

En del vil kanskje innvende at hva jeg velger å ha på tallerkenen min ikke har så mye å si i den store sammenhengen. På det vil jeg svare at man selv må være den forandringen man ønsker å se i verden. Hvis alle skal tenke at det nytter ikke, skjer det i hvert fall ingenting.

Hva jeg spiser

Jeg er ingen kostholdsekspert, men jeg har funnet fram til et kosthold som passer godt for meg. Jeg er lakto-ovo-vegetarianer, det vil si at jeg inkluderer melkeprodukter og egg i kostholdet mitt. Jeg spiser ikke kjøtt, fugl, fisk eller annen sjømat. Jeg prøver å ha et variert kosthold – som baserer seg på masse forskjellige grønnsaker, kornprodukter, ris, nøtter og kjerner, ulike bønner, linser og erter, sopp, vegetabilske oljer, melkeprodukter, frukt, noe soya- og quornprodukter og litt egg.

Som vegetarianer må man tenke litt annerledes. Grønnsaker spiller gjerne hovedrollen i vegetariske retter. Når jeg skal lage middag, tar jeg gjerne utgangspunkt i hva slags grønnsaker jeg har lyst på. Grønnsaker er det beste som finnes! Når de tilberedes riktig, vel og merke. Etter hvert blir man ganske dreven i å få frem det beste i alle råvarene. De fleste vil bli overraska over hvor godt og tilfredsstillende vegetarmat kan være.

En vanlig dag kan jeg starte med en tallerken havregrøt eller müsli og en kopp kaffe (eller to!). Før lunsj spiser jeg gjerne en frukt eller noen nøtter. Til lunsj liker jeg aller best å spise varm mat, gjerne rester fra gårsdagens middag. Ellers spiser jeg salater med for eksempel salatblader, tomat, avokado, solsikkekjerner, kikerter, ost og dressing basert på kaldpresset olivenolje eller rapsolje. Noen dager spiser jeg helt vanlige brødskiver eller hjemmelaget knekkebrød. Som pålegg bruker jeg ost, avokado, hummus, peanøttsmør, bønnepålegg eller noe annet jeg har lyst på – gjerne med en del grønt på toppen. Hvis jeg blir sulten før middag eller skal på trening, legger jeg inn et mellommåltid. Det kan være en yoghurt, frukt og nøtter eller et knekkebrød. Til middag liker jeg veldig godt å lage forskjellige gryteretter, gjerne med bønner, linser eller kikerter. Gjerne med fullkornsris, bulgur, quinoa, couscous eller brød ved siden av. Hvis jeg har spist middag ganske tidlig, spiser jeg ofte litt kveldsmat også. For eksempel knekkebrød, yoghurt med frukt og nøtter eller noe jeg har bakt. Og selvfølgelig spiser jeg sånt som sjokolade innimellom!

Hvordan får man i seg nok protein?

Det er en myte at det er vanskelig for vegetarianere å få i seg nok protein. Det man bør være oppmerksom på, er at en del vegetabilske matvarer ikke gir et fullverdig inntak av protein alene. Dette er fordi de fleste planter har for lite av det som kalles essensielle aminosyrer. Dette er aminosyrer vi er avhengig av å få tilført gjennom kosten. Fullverdig protein er mat som inneholder alle aminosyrene kroppen trenger. Soyabønner og quinoa er eksempler på vegetarisk mat som gir fullverdig protein. Ellers oppnår man et fullverdig proteininntak ved å kombinere ulike typer matvarer – for eksempel belgfrukter og korn, korn og melkeprodukt eller ris og erter. Med et balansert vegetarisk kosthold skal det faktisk godt gjøres å pådra seg proteinmangel. (Her fant jeg en del informasjon om vegetarkost og protein.)

Kan man få mangler?

Et dårlig sammensatt vegetarisk kosthold kan gi mangler. Men det kan et dårlig sammensatt kosthold med kjøtt også. Det vegetarianere skal være ekstra oppmerksomme på, er å få i seg nok jern, sink, omega 3, vitamin B12 og vitamin D. Jeg (som mange andre kvinner, vegetarianere eller ikke) tar et mildt jerntilskudd. Jeg tar også B-kompleks, sink og vegetarisk omega 3, sånn for å være på den sikre siden. Ellers prøver jeg å spise så variert og godt som mulig. Jeg tar jevnlige blodprøver for å forsikre meg om at kroppen ikke mangler noe. Det er årevis siden sist jeg fikk påvist noen mangler, og da handla det mer om at jeg ikke spiste nok enn at jeg spiste vegetarisk.

Til slutt

Selv om det er viktig å være klar over utfordringene man har ved å spise vegetarisk, er det like viktig å være klar over de helsemessige fordelene ved et vegetarisk kosthold. De fleste vegetarianere får i seg mer kostfiber, antioksidanter, folat, magnesium og vitamin C enn andre. Vegetarianere har også gjerne et lavere inntak av mettet fett og kolesterol enn befolkningen for øvrig. Et godt vegetarisk kosthold medfører faktisk redusert risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, gallestein, kreft og revmatisme!(Kilde.) For min del er dette en ekstra bonus, og sammen med min etiske begrunnelse for ikke å spise kjøtt, overskygger det helt de små ekstra utfordringene det gir å spise vegetarisk.

Jeg anbefaler gjerne alle å gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg vet jo at ikke alle ønsker å kutte ut kjøtt helt fra kostholdet sitt, men jeg tar meg den friheten å komme med en oppfordring: Tenk gjennom forbruket ditt av kjøtt. Kan du kutte ned litt? Lær deg noen gode vegetarretter! Vær nysgjerrig! De aller fleste vil ha godt av å spise mindre kjøtt. Og minst like viktig: Ved å kutte ut kjøtt eller kutte ned på kjøttforbruket, er du med på å begrense belastningen på dyr, miljø og jordas ressurser.

Puh, dette ble langt! Hang dere med? Hvis dere lurer på noe: Spør i vei i kommentarfeltet! Jeg skal svare så godt jeg kan. Kom gjerne med innspill også, jeg har ikke noe i mot litt diskusjon.

En oppfordring

(Illustrasjon: kuro-risu)

I dag har jeg sendt tjue e-poster, til tjue forskjellige politikere i Arbeiderpartiet. Det har jeg gjort for å oppfordre dem til å stemme for en avvikling av den norske pelsindustrien på Arbeiderpartiets landsmøte i april.

Dyrevernalliansen har laget en side med forslag til hvilke politikere man kan skrive til. Jo flere man skriver til, jo flere kan man påvirke. De har også laget et forslag til hva man kan skrive. Dette er det jeg skrev:

Kjære (politikers navn)

Jeg skriver til deg for å oppfordre deg til å stemme for en regulert avvikling av den norske pelsindustrien under Arbeiderpartiets landsmøte i april.

I befolkningen er det en bred motstand mot oppdrett av pelsdyr. Ved neste valg vil jeg stemme på et parti som tar dyrene – og velgerne – på alvor, og sier nei til en industri som baserer seg på systematisk dyremishandling. Jeg ønsker ikke at mine skattepenger skal være med på å subsidiere en slik industri.

Du er med på å avgjøre om Arbeiderpartiet er et parti jeg kan stemme på ved neste valg.

Vennlig hilsen (ditt navn)

Skriv din egen tekst, eller kopier gjerne teksten jeg har skrevet. Send til så mange politikere fra Arbeiderpartiet du greier. Sammen kan vi få lagt ned pelsindustrien!

Fakkeltog mot pels

På lørdag arrangerer NOAH – for dyrs rettigheter fakkeltog mot pels. Det vil bli fakkeltog i mange av de store norske byene (sjekk her for oversikt). Jeg skal gå i fakkeltog i Oslo. Det er oppmøte på Youngstorget klokka 17.30, og appeller ved blant annet Lise Myhre, Unni Lindell og representanter fra flere partier ved Stortinget klokka 18.30. Man kan kjøpe fakler på Youngstorget. Vi sees der!

Et lite PS: Denne uka har Mattilsynet funnet skadde og døde dyr på farmen til styrelederen for Norges Pelsdyralslag, etter tips fra dyrevernere. For under to uker siden sa han at man må “luke ut de som ikke følger forskriftene”, og lovet å rydde opp i bransjen. Det er kanskje dette som kalles å skyte seg selv i foten? Her kan du se innslaget.

Pause med kanel i svingene

Den beste studiepausen jeg kan tenke meg, er å spise annenhver bit av verdens største kanelbolle med verdens fineste kjæreste. Godt Brød hadde ekstra gode kanelboller i dag, det er faktisk kanskje den beste jeg har spist. (Også fikk jeg tre müslirundstykker for samme pris som to, fordi det ene var litt lite. Hurra!)

Resten av kvelden skal det leses, leses, leses – med litt Veronica Mars og På tro og Are innimellom. (Jeg ser alt jeg kommer over av religionsrelaterte programmer om dagen, fordi jeg snart har eksamen i sammenlignende religionsstudier.) Fin torsdag.

En bra ting til slutt – facebookgruppa Forby pels nå har i skrivende stund 109 669 medlemmer – det er helt fantastisk! Hvis du er enig i at pelsdyroppdrett bør forbys, meld deg inn i gruppa, og inviter gjerne facebookvennene dine også. Mange bekker små blir til stor å. Eller noe sånt.

Vi kan gjøre en forskjell

Blir du opprørt av avsløringene om dyremishandling i pelsbransjen? Har du lyst til å gjøre noe – men vet ikke helt hva? Her kommer noen helt konkrete forslag til hva du kan gjøre hvis du vil være med å påvirke politikerne til å forby pelsdyroppdrett.

  • Send en e-post til regjeringspartiene med oppfordring om å legge ned næringa. Arbeiderpartiets e-postadresse: dna@dna.no. Senterpartiet sin e-postadresse: epost@senterpartiet.no. Sosialistisk venstreparti sin e-postadresse: post@sv.no. (SV er eneste norske parti som går inn for å nedlegge pelsdyrnæringa – det man kan be SV om er å øke presset på AP og SP.)
  • Dyrevernalliansen har laget en oversikt med fem gode grunner til å forby pelsdyroppdrett. Spre gjerne denne linken på facebook, twitter eller egen blogg. Disse punktene kan man også bruke i e-post til regjeringspartiene.
  • Skriv under på opprop for å forby pelsdyroppdrett.
  • Meld deg inn i facebook-gruppa Forby pels nå, og inviter dine facebook-venner til gruppa.
  • Meld deg gjerne inn i en av dyrevernorganisasjonene som jobber aktivt for å forby pelsdyroppdrett. Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen og NOAH – for dyrs rettigheter gjør alle en viktig jobb for dyrene – og med flere medlemmer får de større innflytelse.
  • Bli med på NOAHs fakkeltog mot pels lørdag 13. november. Se her for oversikt over tidspunkter i de ulike byene.

Til slutt, et fint sitat fra en fin forfatter, med håp om at det nytter å prøve å endre verden til det bedre. Jonathan Safran Foer skriver:

Things were as they were before, but they will be different now. Things will be better. We will be better.

Nok er nok

Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet har sluppet materiale som viser omfattende brudd på dyrevernloven på pelsfarmer over hele Norge. Hvis du ikke har fått med deg hva dette handler om, kan du se dokumentaren Kniven på strupen – Et kritisk blikk på norsk pelsdyroppdrett. Det er en ganske kort film, på bare 15 minutter. For meg er den enda en bekreftelse på at pelsdyroppdrett er og blir dyremishandling, og aldri kan foregå på en måte som er akseptabel for dyras velferd.

Jeg velger å la være å publisere bilder av revunger med avgnagde bein, mink med åpne, betente sår, skadede dyr stua sammen i små bur, dyr som har fått halen sin gnagd vekk, rever som graver frenetisk på nettinggulvet i buret sitt, eller sitter apatisk i et hjørne. Men det er det dette handler om. Dette er en del av pelsdyrnæringa.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Fra Lov om dyrevelferd, § 3.

Bruddene på lovverket er grufullt tydelige. Jeg håper så inderlig at politikerne kan lytte til fagfolk og legge ned denne næringa. Pelsdyrbransjen har fått nok sjanser. En revunge med avgnagd bein er en for mye. En apatisk rev er en for mye. En mink med betente sår er en for mye. Ett liv i nettingbur er ett for mye.

Å gi dyra en stemme – som ikke er deres

Har dere sett Tines nye tv-reklame? Den med snakkende kyr. Den der kyrne forteller hvor lykkelige de er, hvor deilig der er å gjøre akkurat hva de vil, hvor gjerne de skulle ønske at de kunne takke bonden for livet de får. På nettsidene til Tine kan man lese: Via lykkelige kuer vil vi forsøke å øke forståelsen og kunnskapen om TINEs virksomhet … Kampanjen skal gi økt kunnskap og forståelse for vårt industrigrunnlag: Norsk melk levert fra norske kuer og stolte, norske melkebønder.

En ting er å lage en “morsom” reklame. En annen ting er å framstille dette som virkeligheten til norske kyr. Vel får norske kyr 8 uker sommerferie der de går ute og beiter, men resten av året står de fleste norske kyr på bås, med liten eller ingen mulighet til å bevege seg i det hele tatt. De blir fôra med kraftfôr, som gir økt produksjon, men kanskje ikke gjør livskvaliteten til dyra særlig bra. Man ser ofte kyr med overdimensjonerte jur – jur som gjør det vanskelig å gå, og som kan bli betente. Når kyrne ikke produserer maksimalt lenger, blir de kjørt til slakteriet.

I konvensjonelt landbruk rekker kalvene så vidt å svelge ned litt råmelk, før de blir tatt fra moren og plassert i en egen bås, eller i en bås med andre kalver. Lykkelige fjortiskuer som henger rundt på beitet med mammaen sin er en sjeldenhet, for ikke å si en romantiserende forestilling. Dette er ikke virkeligheten. Jeg vil ikke svartmale situasjonen til norske melkekyr. Jeg vet at det finnes mange bønder som er veldig glade i dyra sine, og behandler dem bra. For meg handler dette om at Tine legger denne reklamefilmen fram som virkelighet, når virkeligheten til norske kyr er så veldig annerledes.

Nå har også denne reklamen stelt i stand en viss debatt, i alle fall blant dyrevernere. Jeg lurer på hva dere som leser tenker om kampanjen? Gir den et humoristisk innblikk i norsk melkeproduksjon? Eller viser den et glansbilde som ikke stemmer overens med virkeligheten?

Jeg synes Tine sier det best selv i yoghurt-reklamen som går på skjermen for tida: This is propaganda. You know, you know

Bildet viser heldige kyr som får bo på Norsk Folkemuseum

“På et tidspunkt blir det duene eller oss”

Bildet er fra miljolare.no

Byens duer skiter på vinduene til Oslo City. Det var Utlendingsnemda og Baneservice, som har kontorer i bygget, misfornøyde med. De klagde derfor til Vital Eiendom som eier bygget. Et skadedyrfirma ble koblet inn. Resultatet ble ei duefelle med lokkemat, og daglig avliving av fuglene som kom seg inn i fella. Avliving ved hjelp av hammer, kvelning i søppelsekker eller slag mot hardt underlag.

Det er ikke lov til å drive avliving av byduer. Det må søkes tillatelse, og eventuell avliving skal skje etter strenge regler. Det er ikke lov til å avlive dyr – skadedyr eller ikke – på denne måten. Andre tiltak skal iverksettes før man tar det steget å avlive dyra. Lederen i skadedyrfirmaet mener det ikke er mulig å følge reglene. Og at på et tidspunkt blir det duene eller oss.

Jeg sitter her og er sint, målløs og lei meg. Duene eller oss? Det er snakk om at de skiter på vinduer, ikke tar over byen. Byens fugler har også rett til å være her. De er dyr som har tilpassa seg en urban tilværelse. Og som kan kjenne stress, frykt og smerte. Akkurat som oss.

Du synes kanskje ikke at byduer er verdens fineste dyr? Jeg kjenner mange som direkte misliker dem. De er halv-tamme og ser litt pjuskete ut, og man opplever dem kanskje ikke som spesielt intelligente. Uansett hva man mener om duer, skal de ikke behandles på en slik hjerteløs måte. Jeg synes det er bekymringsverdig at det utvises en så grunnleggende mangel på respekt, empati og medfølelse med andre levende vesener, som det gjør her. Det handler ikke bare om denne ene saken, men den generelle holdninga om at det er jo bare dyr, vi kan behandle dem hvordan vi vil. Dyrevernalliansen anmelder saken. Jeg håper politiet tar anmeldelsen på alvor. Slik dyremishandling bør få konsekvenser.