Jeg ble spurt i en kommentar om jeg kunne fortelle litt om å være vegetarianer. Det kan jeg vel!
Hvorfor vegetarianer
Mitt valg om ikke å spise kjøtt handler først og fremst om hensynet til dyra. Dette er sammensatt. Det handler om at jeg mener at dyr har et like stort ønske som meg om å leve. Dyr opplever smerte, stress og angst akkurat som mennesker. For meg gir det ikke mening å frarøve et dyr sitt liv for å spise det.
Videre handler det om at produksjonen av kjøtt foregår på andre premisser enn hva som er til dyras beste. En stadig vekst i kjøttforbruket fører til stadig sterkere krav om effektivitet. Til syvende og sist er det dyra dette går utover. De skal vokse raskere, flere dyr skal stues inne på mindre plass, og dyra får ikke lov til å leve ut sine naturlige behov. De er ikke dyr lenger, de er produksjonsenheter. Det er viktig å understreke her at jeg ikke skjærer alle bønder over en kam. Jeg vet om – og kjenner – mange bønder som behandler dyra sine bra. Det finnes bønder som setter dyrevelferden først. Hurra for dem! Dessverre er tendensen til at effektivitet og produksjonskrav settes høyere enn hensynet til dyra ytterst reell. Det er kanskje en dråpe i havet – men jeg ønsker i alle fall ikke å bidra til at etterspørselen etter kjøtt blir enda høyere.
Et annet perspektiv handler om fordeling av ressurser på globalt nivå. Ifølge Helsedirektoratet har kjøttforbruket i Norge økt nesten 20 prosent de siste ti årene. Kjøttforbruket per person (på engrosnivå – det vil si i slaktevekt og ikke i rent kjøtt) er nå oppe i 77 kilo i året. Det går med store mengder korn for å produsere kjøtt. Dette kornet kunne heller vært brukt direkte som menneskeføde. Det er problematisk at en liten andel av verdens befolkning har et luksuspreget overforbruk, mens majoriteten knapt har nok mat å spise. Det finnes nok mat i verden, den er bare skjevt fordelt. Et så høyt kjøttforbruk som vi har i Norge er ikke bærekraftig eller rettferdig. Det kan også nevnes at det gavner miljøet å kutte ut kjøtt/kutte ned på kjøttforbruket. En bonus!
En del vil kanskje innvende at hva jeg velger å ha på tallerkenen min ikke har så mye å si i den store sammenhengen. På det vil jeg svare at man selv må være den forandringen man ønsker å se i verden. Hvis alle skal tenke at det nytter ikke, skjer det i hvert fall ingenting.
Hva jeg spiser
Jeg er ingen kostholdsekspert, men jeg har funnet fram til et kosthold som passer godt for meg. Jeg er lakto-ovo-vegetarianer, det vil si at jeg inkluderer melkeprodukter og egg i kostholdet mitt. Jeg spiser ikke kjøtt, fugl, fisk eller annen sjømat. Jeg prøver å ha et variert kosthold – som baserer seg på masse forskjellige grønnsaker, kornprodukter, ris, nøtter og kjerner, ulike bønner, linser og erter, sopp, vegetabilske oljer, melkeprodukter, frukt, noe soya- og quornprodukter og litt egg.
Som vegetarianer må man tenke litt annerledes. Grønnsaker spiller gjerne hovedrollen i vegetariske retter. Når jeg skal lage middag, tar jeg gjerne utgangspunkt i hva slags grønnsaker jeg har lyst på. Grønnsaker er det beste som finnes! Når de tilberedes riktig, vel og merke. Etter hvert blir man ganske dreven i å få frem det beste i alle råvarene. De fleste vil bli overraska over hvor godt og tilfredsstillende vegetarmat kan være.
En vanlig dag kan jeg starte med en tallerken havregrøt eller müsli og en kopp kaffe (eller to!). Før lunsj spiser jeg gjerne en frukt eller noen nøtter. Til lunsj liker jeg aller best å spise varm mat, gjerne rester fra gårsdagens middag. Ellers spiser jeg salater med for eksempel salatblader, tomat, avokado, solsikkekjerner, kikerter, ost og dressing basert på kaldpresset olivenolje eller rapsolje. Noen dager spiser jeg helt vanlige brødskiver eller hjemmelaget knekkebrød. Som pålegg bruker jeg ost, avokado, hummus, peanøttsmør, bønnepålegg eller noe annet jeg har lyst på – gjerne med en del grønt på toppen. Hvis jeg blir sulten før middag eller skal på trening, legger jeg inn et mellommåltid. Det kan være en yoghurt, frukt og nøtter eller et knekkebrød. Til middag liker jeg veldig godt å lage forskjellige gryteretter, gjerne med bønner, linser eller kikerter. Gjerne med fullkornsris, bulgur, quinoa, couscous eller brød ved siden av. Hvis jeg har spist middag ganske tidlig, spiser jeg ofte litt kveldsmat også. For eksempel knekkebrød, yoghurt med frukt og nøtter eller noe jeg har bakt. Og selvfølgelig spiser jeg sånt som sjokolade innimellom!
Hvordan får man i seg nok protein?
Det er en myte at det er vanskelig for vegetarianere å få i seg nok protein. Det man bør være oppmerksom på, er at en del vegetabilske matvarer ikke gir et fullverdig inntak av protein alene. Dette er fordi de fleste planter har for lite av det som kalles essensielle aminosyrer. Dette er aminosyrer vi er avhengig av å få tilført gjennom kosten. Fullverdig protein er mat som inneholder alle aminosyrene kroppen trenger. Soyabønner og quinoa er eksempler på vegetarisk mat som gir fullverdig protein. Ellers oppnår man et fullverdig proteininntak ved å kombinere ulike typer matvarer – for eksempel belgfrukter og korn, korn og melkeprodukt eller ris og erter. Med et balansert vegetarisk kosthold skal det faktisk godt gjøres å pådra seg proteinmangel. (Her fant jeg en del informasjon om vegetarkost og protein.)
Kan man få mangler?
Et dårlig sammensatt vegetarisk kosthold kan gi mangler. Men det kan et dårlig sammensatt kosthold med kjøtt også. Det vegetarianere skal være ekstra oppmerksomme på, er å få i seg nok jern, sink, omega 3, vitamin B12 og vitamin D. Jeg (som mange andre kvinner, vegetarianere eller ikke) tar et mildt jerntilskudd. Jeg tar også B-kompleks, sink og vegetarisk omega 3, sånn for å være på den sikre siden. Ellers prøver jeg å spise så variert og godt som mulig. Jeg tar jevnlige blodprøver for å forsikre meg om at kroppen ikke mangler noe. Det er årevis siden sist jeg fikk påvist noen mangler, og da handla det mer om at jeg ikke spiste nok enn at jeg spiste vegetarisk.
Til slutt
Selv om det er viktig å være klar over utfordringene man har ved å spise vegetarisk, er det like viktig å være klar over de helsemessige fordelene ved et vegetarisk kosthold. De fleste vegetarianere får i seg mer kostfiber, antioksidanter, folat, magnesium og vitamin C enn andre. Vegetarianere har også gjerne et lavere inntak av mettet fett og kolesterol enn befolkningen for øvrig. Et godt vegetarisk kosthold medfører faktisk redusert risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, gallestein, kreft og revmatisme!(Kilde.) For min del er dette en ekstra bonus, og sammen med min etiske begrunnelse for ikke å spise kjøtt, overskygger det helt de små ekstra utfordringene det gir å spise vegetarisk.
Jeg anbefaler gjerne alle å gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg vet jo at ikke alle ønsker å kutte ut kjøtt helt fra kostholdet sitt, men jeg tar meg den friheten å komme med en oppfordring: Tenk gjennom forbruket ditt av kjøtt. Kan du kutte ned litt? Lær deg noen gode vegetarretter! Vær nysgjerrig! De aller fleste vil ha godt av å spise mindre kjøtt. Og minst like viktig: Ved å kutte ut kjøtt eller kutte ned på kjøttforbruket, er du med på å begrense belastningen på dyr, miljø og jordas ressurser.
Puh, dette ble langt! Hang dere med? Hvis dere lurer på noe: Spør i vei i kommentarfeltet! Jeg skal svare så godt jeg kan. Kom gjerne med innspill også, jeg har ikke noe i mot litt diskusjon.
