Fredag

I dag har jeg innledet helga med kaffe & brownie i selskap med fine venner & fin kjæreste. Koselig! Nå skal jeg lage min favorittpizza med aubergine, cherrytomater, parmesan og basilikum, høre på Michael Kiwanuka og nyte at helga er her. Ha en fin en!

 

Høstsøndag

I går var en fin dag med rydding av leiligheten, lunsj med Ståles søster og mannen hennes, litt kikking i butikker (jeg kjøpte en superfin bluse og to varme cardigans på Monki, og en rosa sløyfe), fredagspizza på lørdag og konsert med vakre Anna Järvinen på John Dee (sammen med Ina Myldretid!).

Siden vi hadde fullt program på lørdag, er det fint å ta det litt rolig i dag. Jeg har gått en liten tur i det fine høstværet, for å få litt sol på meg. Og for å sparke litt i løvet! Nå har jeg spist formiddagsmat, laget en kopp te og skal være litt flink student. Håper dere har fine søndager!

Fin start på dagen

Joni Mitchell sin Court and Spark. Jeg er alltid veldig glad i Joni Mitchell, men ekstra glad i henne om morgenen. Gammel LP som pappa har skrevet navnet sitt på, nesten helt ny platespiller – som vi er veldig glade for å ha i hus etter en ganske lang periode uten.

To ting å sjekke ut

Gillian Welch – The Harrow & the Harvest

Salg på Draumspel Bilete, 30 % avslag.

Time is of the essence

Utrolig fin video til en veldig fin sang av et veldig bra band. Et av de beste, faktisk. Nyt! Og ha en fin lørdag.

Ting som virker

I dag skrev ei venninne til meg at Kim Hiorthøys “Ting som virker” minner henne om meg. Det synes jeg var veldig fint sagt, for den er veldig fin å høre på. Hør, da vel: På Wimp eller Spotify.

Kribling

Plutselig, helt ut av det blå, slipper Anna Järvinen ny plate, og det får det til å krible i magen min. Selv om jeg ikke har hørt den enda. For jeg bare vet at det kommer til å være så fint, så fint.

So hold on, and stretch to fly. You don’t know this yet, but you’ll survive another goodbye

Dette er Nina. Lille Nina, under 160 cm meter høy, men likevel når hun helt opp til himmelen. Jeg har kjent Nina siden jeg gikk fem uker på folkehøyskole for snart fem år siden. Nina var trygg og mild og god, og på rommet hennes på folkehøyskolen var det telys og røkelse, de mykeste pledd og dyner, engler på veggene, alltid musikk og rom for å snakke om både sånt som var fint og sånt som var veldig vanskelig. Nina var det tryggeste jeg hadde der, og å bli kjent med henne var verdt alle pengene jeg kastet bort på å begynne på en skole jeg slutta på fem uker senere.

Nå bor Nina i Stockholm og lager musikk. Veldig fin musikk. Det er litt derfor jeg ville fortelle om Nina, for jeg synes alle sammen skal klikke her, trykke på play, lukke øynene og bare lytte.

Cold Mailman, musikk og kjærlighet

I morgen skjer det noe veldig fint på Blå i Oslo. Da har nemlig Cold Mailman slippfest for den nye plata si Relax; the mountain will come to you. Jeg tror det blir en av årets fineste plater. De er et så fint band. Jeg har sett dem mange ganger før, og da har det vært litt sånn:

Første gangen visste jeg ikke helt om det var ok å holde Ståle i hånda sånn i offentlighet på Bokkaféen. Det eneste jeg husker fra selve konserten var at Thurston Moore ble nevnt i en av sangene, og at jeg syntes det var fint og at jeg likte navnet. Kald postmann, liksom. Men jeg var mest opptatt av å kikke på den ganske nye kjæresten min.

Andre gangen var jeg sikker på at det var ok å holde i hånda til Ståle sånn i offentlighet. Da spilte Cold Mailman sammen med The Lionheart Brothers på Blå. Jeg var veldig forelska, hadde pizza i magen og hånda til kjæresten i min. Og ei god venninne å klemme på også. Det var fint lys og fin lyd, litt magisk stemning, nesten.

Tredje gangen var konsert på Revolver. Ståle og jeg sto i en døråpning, og det var høye menn foran meg, men vi hørte jo, og det var fint. Og jeg var fortsatt like forelska.

Fjerde gangen var å sitte ved siden av ei ny venninne utenfor Internasjonalen på Musikkfest Oslo, høre Pull yourself together and fall in love with me, og tenke at det er en av verdens fineste sanger. Og vente litt på Dunderhonning som også skulle spille. (Og fortsatt være forelska i den samme gutten.)

Jeg gleder meg til å få et nytt Cold Mailman-minne i morgen. På Blå altså, klokka 21.30.

Sakte ut av fokus

Musikerkjæresten og resten av Dunderhonning har jobba med Sakte ut av fokus i tre år, og nå er den endelig ferdig. Vi har hatt tusen plater liggende i leiligheta vår (og med tusen mener jeg virkelig tusen). Nå er noen av dem ute i butikkene, blant annet på Platekompaniet – der Dunderhonning er med i kampanjen Hør! Hør! Ny musikk, nye priser – og på den fine, lille platesjappa Tiger. Jeg tror jeg drister meg til et aldri så lite løp og kjøp. For plata er virkelig kjempefin, og jeg er ganske stolt av musikerkjæresten og resten av Dunderhonning.

Psst 1: Du kan lese anmeldelse av Sakte ut av fokus i VG og Aftenposten i dag.

Psst 2: Dunderhonning spiller slippkonsert på John Dee onsdag 6. oktober.