Flyttedager

Stua vår akkurat nå: Ingen sofa, tomme bokhyller, visne tulipaner i en vase på spisebordet, rent tøy som ikke er lagt på plass enda, flytteesker og generelt litt unntakstilstand. Vi klarer heldigvis å holde flyttekaoset litt i sjakk, og akkurat nå tenker jeg at denne flyttinga skal gå veldig greit (det kan jo jeg tenke, som ikke kan bære noe tungt…). Ting er i ferd med å ordne seg veldig bra, og vi gleder oss masse til å komme på plass i vårt nye hjem. Lørdag er flyttedagen, og før den tid har jeg en del å gjøre både i forbindelse med selve flyttinga og studiene. Så vi snakkes når vi er på plass på Bøler! Ha en fortsatt god uke!

Må vi tåle å bli omtalt som horer?

Denne uka har Ståle og en kompis blitt omtalt som pietistiske, moraliserende, gubbete og gretne i riksdekkende presse, etter at de skrev dette innlegget i Dagsavisen. Dersom det å påpeke at det er problematisk å bruke ord som “hore” og “bitch” om kvinner, også i musikk, er pietistisk, moralistisk, gubbete og grettent – da er jeg en pietistisk, moralistisk og gretten gubbe kjerring any day.

Jeg mener nemlig at det ikke er greit at “hore” og “bitch” brukes som synonymer for kvinner. Mennene med makt i musikkbransjen kan godt få lov til å mene noe annet, men da bør de være klar over at de er med på å legitimere denne språkbruken.

“De som sitter med definisjonsmakta kan velge ikke å ta ansvar for det, men det er naivt å tro at folk ikke påvirkes av ordbruk”, skriver Cornelia Kristiansen i kronikken Kaller du søstera di “hore”? i Dagbladet. Hun mener at både kvinner og menn bør slutte å holde kjeft om hvordan kvinner blir omtalt i hip hopen. Jeg er helt enig.

Nedsettende språkbruk om kvinner er en liten bit av en stor mosaikk som utgjør et holdningsproblem. Hip hop og annen musikk kan ikke isoleres eller fritas fra dette under fanen kunstnerisk frihet. Når noen finner det naturlig å omtale kvinner som horer, er det grunn til å spørre seg hvorfor det er slik.

Heidi Norby Lunde har skrevet et godt innlegg om hvordan kvinner hele tida blir fortalt at vi må tåle litt. Mange mener tydeligvis at det å bli omtalt som horer hører inn under slikt vi må tåle. Og jeg tåler det jo. Men jeg tolererer det ikke, og forbeholder meg retten til å problematisere og kritisere det høyt og tydelig. Så får det heller være om jeg også får merkelappen moralistisk, pietistisk og gretten. Det er det verdt.

They say home is the place where your heart is

Ståle og jeg har bodd på Sofienberg i snart fem år nå. Denne lille leiligheten med vegger på skrå, bitteliten kjøkkenkrok og fransk balkong er den leiligheten vi flytta til da vi bestemte oss for å bli samboere. Jeg husker veldig godt den første natta vår her. Vi hadde ikke fått pakka ut så mye mer enn kaffetrakteren og sengetøyet vi skulle sove i. Det var så overveldende fint at hjemme nå skulle være samme plass for Ståle og meg, og jeg husker at jeg følte meg litt mer voksen enn før. (Likevel var vi ikke mer voksne enn at vi prioriterte å perle dørskilt foran å pakke ut av alle flytteeskene.)

Jeg elsker livet vårt her på Sofienberg. Jeg elsker at alle stamplassene våre er bare en kort spasertur unna, at vi får tak i alle slags grønnsaker hos grønnsakshandleren på hjørnet, at vi har venner i gangavstand i alle retninger, at vi alltid kan bestille skikkelig god thaimat hvis vi ikke orker å lage middag en dag, at vi ofte møter på kjentfolk når vi er og handler og at Botanisk hage er 400 meter fra døra vår. Vi har så mange fine minner her, og på en måte skulle jeg ønske vi kunne bo her for alltid.

Men til sommeren blir vi tre. Og mye forandrer seg. Vi trenger mer plass. Ikke så mye mer, men litt. Plass nok til ei lita seng, et stellebord og en ekstra kommode. Derfor har vi kjøpt oss leilighet på Bøler. Tjue minutter fra sentrum med t-bane, og med Østmarka som nærmeste nabo. Leiligheten ligger i andre etasje, den har to soverom, stue med vedovn, kjøkken med vindu og plass til et lite bord, fint bad og balkong. Vi likte oss i leiligheten med én gang, og er så glade for at den ble vår. Så klart kommer vi til å savne å bo på Sofienberg. Og så klart det blir en stor overgang. Men det er fint endelig å eie sitt eget, og jeg gleder meg over tanken på å få litt mer plass.

Det er ikke mer enn seks uker til vi skal flytte. Vi har planer om å kvitte oss med alt vi ikke trenger før den tid. Så det er ikke så lenge til vi skal sette i gang med å sortere, pakke ned, kaste og gi bort ting. Også skal jeg passe på å utnytte det å ha yndlingskafeen fem minutter unna til det fulle. Snart blir jo ting annerledes. Annerledes, men forhåpentligvis minst like bra.

“Du kan ikke returnere noen til et sted de ikke har vært før”,

sa Jan Erik Vold for noen måneder siden, som en kommentar til diktet “Enkel språklære”, som han skrev for Nathan Eshete (7).

I dag kom nyheten om at asylbarna tapte ankesaken i Høyesterett. Utvisningen av familiene til Mahdi Shabazi (9) og Verona Delic (10) blir dermed opprettholdt. Verona på ti år har bodd hele sitt liv i Norge, Mahdi på ni har bodd her i sju år. Med andre ord kjenner de ikke til noe annet hjemland. Deres sak er en viktig symbolsak for de hundrevis av asylbarna i samme situasjon, fordi dommen gir klare signaler om hva som skal telle mest – innvandringsregulerende hensyn eller hensynet til barna. Derfor er det ekstra trist at dommen ble slik den ble. Det som gjør meg aller mest sint er at man gjør mennesker, barn, til midler for å oppnå en signaleffekt. Alle mennesker er mål i seg selv, ingen skal være midler til å oppnå noe annet. Det er grunnleggende humanisme, og et verdigrunnlag vi ofte hører at er typisk norsk. Dagens dom i Høyesterett står i grell kontrast til det.

På Den Store Kinodagen i år så jeg De andre, den siste dokumentaren til Margreth Ohlin. Filmen handler om historiene til et knippe unge gutter som har kommet til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere. De har fått innvilget midlertidig opphold, men når de fyller 18 år skal de sendes ut av landet. Filmen gjorde voldsomt sterkt inntrykk på meg, som Ohlins filmer ofte gjør. Før filmen hadde Margreth Ohlin en innledning, der hun oppfordret oss til å fortelle andre om filmen dersom den rørte noe i oss. Fordi stemmene til guttene i denne filmen ble sjelden hørt, og enda sjeldnere lyttet til. Jeg har hatt et innlegg om filmen lagret som kladd lenge. Jeg har tenkt mange ganger at jeg må skrive det ferdig, prøvd mange ganger, men ikke fått det til helt sånn som jeg ville ha det. I lys av dagens dom måtte jeg bare få skrevet noe. Jeg tror jeg nøyer meg med å si: SE FILMEN. Og skriv gjerne under oppropet på Nestekjærlighet.no.

Pjusk

Foto: Flood G, Creative Commons på Flickr.

I dag våknet både Ståle og jeg med vond hals, vondt i hodet, feber og alt som følger med. For min del kunne ikke timingen vært dårligere, jeg skal nemlig snart levere eksamen. I dag har jeg vekslet mellom å ligge på sofaen og i senga, sett fire episoder av Buffy og gjort mitt beste for å få i meg litt mat. Med litt Paracet til hjelp har Ståle vært superhelt og gått på butikken, slik at vi hadde Farris og yoghurt og sånt man trenger når man er syk. Nå krysser jeg fingrene for at vi begge våkner litt friskere i morgen.

Studietips til stressa studenter

For en stund siden var det ei som spurte om jeg kunne gi noen tips til hvordan man kan legge opp studietida si på en god måte. Jeg vet at mange studenter synes det er utfordrende å få til å bruke tida effektiv – det synes jeg også! Når man kan styre tida si nesten helt selv, er det fort gjort å utsette ting, selv om man vet at det innebærer at man får det veldig travelt senere. Om fire uker skal jeg levere tre eksamensoppgaver som jeg bare er såvidt i gang med. Det betyr at jeg må bruke den tida jeg har til rådighet godt. Så disse tipsene er litt til meg selv også!

• Ha en god arbeidsplass. Når eksamen nærmer seg kan det bli veldig fullt på lesesaler og biblioteker på universiteter og høyskoler, og da kan det være greit å ha et alternativ. Jeg er så heldig at jeg har plass til en skrivepult på soverommet, og den prøver jeg å alltid holde ryddig og fin. Da blir det mye triveligere å sette seg der for å jobbe. Har du ikke plass til skrivebord hjemme, kan kjøkkenbordet gjøre nytten. Eller kanskje du finner en litt rolig kafé med godt lys og påfyll på kaffen?
• Lag rutiner. Stå opp til en fast tid hver dag, bestem deg for når du skal begynne å jobbe, når du skal ta pauser og når du skal gi deg for dagen. Med litt slingringsmonn, selvfølgelig.
• Lag en plan. Når det er noen uker igjen til eksamen, pleier jeg å lage en oversikt over hva jeg har igjen å lese og hva jeg må repetere. Når noe er gjort, stryker jeg det ut. Det er veldig motiverende! Noen lager oversikter der det står hva de skal lese den og den dagen, men fullt så organisert er ikke jeg. Men det er sikkert lurt hvis man får det til å funke!
• Lag delmål. Det er mye mer motiverende å jobbe med noe hvis man faktisk blir ferdig med ting. Prøv å tenke gjennom hva som må gjøres denne uka, og ikke tenk for mye på alt som må gjøres uka etter der og etter der igjen. Det kan fort bli overveldrende, og gjøre at man mister motet.
• Gjør prioriteringer. Ikke alt er like viktig, og man rekker faktisk ikke å lese alt (ikke jeg, i hvert fall!). Prøv å finne ut hva som er det viktigste i faget. Det som har blitt gjennomgått i forelesninger eller seminargrupper kan være et lurt sted å starte.
• Logg av sosiale medier. Det er så fristende å sjekke Facebook eller Bloglovin’ når artikkelen man leser er litt kjedelig, eller man står fast med oppgaven man skriver. Etter min erfaring er det best å ligge helt unna mens man jobber, for internett stjeler mye tid og konsentrasjon.
• Spis bra mat. Det er utrolig viktig å spise ordentlig i eksamensperioden. Og ikke minst kan det å spise noe godt til lunsj gjøre dagen mye hyggeligere! Når jeg trenger påfyll mellom måltidene pleier jeg å spise frukt, nøtter, mørk sjokolade, smoothies eller yoghurt.
• Ta deg fri. Når eksamen nærmer seg kan man fort bli sittende med bøkene til langt på kveld. Det kan hende det fungerer for noen, men det er ikke noe for meg. Jeg tar alltid kveldene fri, selv når eksamen nærmer seg. Jeg får ingenting ut av sene kveldstimer på lesesalen uansett.
• Gå en tur. Det aller beste er å få gått en tur mens det er lyst ute, men kveldsturer er også fint, gjerne sammen med noen du liker.

Har dere noen flere studietips?

Nye hverdager

{Forberedelser}

Mandag denne uka startet jeg i PPU-praksis på en skole i Bærum. I åtte uker skal jeg leve lærerlivet, eller i alle fall noe som ligner. Det er virkelig et helt annet liv! Overgangen fra å kunne starte dagen (nesten) når jeg vil til å måtte stå opp 05.30 er litt brutal. Men det kommer seg nok. Trivselstiltak så langt er å investere i en liten presskanne, mørkbrent kaffe og en fin kaffekopp til arbeidsplassen min. Til bussturen har jeg masse fin musikk på iPoden og alltid en bok. Det er viktig å gjøre det beste ut av tidlige pendlermorgener.

De neste ukene tenker jeg det blir litt stille her inne. Men ikke helt, altså.

Tilbake til hverdagen

{Pus, som helst vil bli i senga litt til}

Etter en myk start forrige uke begynner jeg å komme inn i de gode studierutinene. Og jeg føler meg klar for et nytt semester. Notatbøker, ny Moleskine-kalender, penner og markeringstusjer er kjøpt inn, og jeg har laget meg studiemål for hver uke fram til jeg skal i praksis på videregående igjen. For meg hjelper det veldig å gi meg selv konkrete mål å jobbe med, det er både strukturerende og motiverende (dagens lille studietips fra meg!). Denne uka har jeg først og fremst mål om å bli ferdig med en obligatorisk oppgave innen fredag. Jeg har nemlig bursdag på lørdag, og selv om jeg liker studiet mitt, har jeg ikke lyst til å sitte inne med oppgaveskriving akkurat den dagen. Så nå skal jeg brette opp ermene og være skikkelig flink noen dager. Vi snakkes når jeg har levert oppgave! Ha det fint så lenge!