Itty bitty

Først: Tusen, tusen takk for alle gode ord dere har lagt igjen på forrige innlegg. Det føles alltid litt sårbart å publisere tekster som er såpass personlige. Men hver gang jeg har gjort det, har jeg bare blitt overvelda over hvor mange fine folk det faktisk finnes der ute. Jeg føler meg heldig som har slike engasjerte, reflekterte, gode blogglesere!

Denne uka kjøpte jeg det første babytøyet. Vi har allerede arva litt, men jeg synes det er koselig å kjøpe litt nytt også. På Lindex fant jeg en fin body med seilbåter og to små bukser med prikker og striper. Liker hvordan rumpa er like lang som beina på buksene! Jeg synes Lindex hadde en del fint babytøy. Mye er i økologisk bomull, og der var mulig å finne klær i andre farger enn blå eller rosa der. Tommel opp! Rart å tenke på at om rundt tre måneder har vi en liten tass i hus som disse klærne passer til.

Litt åpenhet

Noen ganger blir jeg veldig, veldig redd helt uten grunn. Alle muskler i kroppen spenner seg, jeg hiver etter pusten og gråter helt ukontrollert. Omgivelsene blir tåkete og fjerne, og hodet klarer ikke å overbevise kroppen om at det ikke er noe å være redd for. Ikke engang Ståles armer rundt meg og hans trygge stemme som sier «pust pust pust, det går bra, det går over» tar bort panikken da. Men det går alltid over, jeg klarer alltid å puste igjen, tårene stopper til slutt. Men når panikken river som verst, husker jeg ikke det.

I det siste har jeg fått slike panikkanfall oftere enn før. I dag fikk jeg et på t-banen på vei til Blindern. Da bestemte jeg meg for å dra til legen i stedet for på forelesning. Jeg fikk time ganske fort, prata med en hyggelig lege og gikk hjem med sykemelding i hånda. Hun mente at stress mest sannsynlig er med på å trigge panikkanfallene mine, og jeg tror det er mye i det.

De fleste vet at å være gravid for mange innebærer en følelsesmessig berg- og dalbane. Det er kort vei mellom glede og tårer, optimisme og bekymringer. Det er jo ikke så rart. Kroppen gjør en formidabel innsats med å bygge et helt nytt, lite menneske. Man er full av hormoner. Livet skal forandres fundamentalt. Samtidig føler man at man skal fikse hverdagen like bra som før – følge opp studier, gå på jobb, smøre brødskiver til frokost, trene, ta oppvasken, være kjæreste og venninne, lese avisa og betale regninger. Det er lett å glemme at kroppen har fått ny fulltidsstilling som babyprodusent. Og det er lett å føle seg mislykka når man ikke får til alt.

Jeg jobber med å godta at jeg ikke går rundt i en konstant lykkelig gravidboble, at de fleste dager byr på både oppturer og nedturer. Det er faktisk helt normalt å være stressa, bekymra og redd når man er gravid. Men de følelsene skal ikke få ta over. Når man kjenner at de gjør det, er det på tide å stoppe opp litt. Be om hjelp, snakke med noen.

Jeg velger å være åpen om hvordan jeg har det. Fordi jeg synes det er alt for mye taushet og skam rundt psykisk helse. Også tenker jeg at andre – med eller uten baby i magen – som synes dagene ikke er bare greie kanskje kan kjenne seg igjen, og føle seg litt mindre alene.

Litt fint til slutt: Nå skal jeg gå å kjøpe meg ranukler, og i kveld skal jeg lage pizza, høre på den nye plata til Cold Mailman, spise Freia Premium med karamell og holde Ståle i hånda.

Sånt som har gjort meg glad i det siste

Fine ord fra Mariell om bloggen min (her), og alle dere som har funnet veien hit derfra. Velkommen skal dere være!

Mammaen min, som alltid er så engasjert i de rundt seg.

Babyspark i magen. Og få høre hjertelyden på kontroll.

Hjemmekontor ved spisebordet i stua. Fint med endeløs tilgang på te, og sofaen like i nærheten i tilfelle jeg trenger en hvil.

Ståle som løper på butikken og kjøper cottage cheese og mørk sjokolade til meg når det er det jeg har lyst på.

De gule ranuklene jeg kjøpte til påske, som fortsatt står og er fine.

Skikkelig god pasta til middag.

Kafébesøk en mandag formiddag med Maren. Og postkortene hun sendte meg for noen uker siden, som skal få henge på kjøkkenet.

Å perfeksjonere sconesene mine.

Fem fine middagsasjetter fra Egersund, som jeg fant på en bruktbutikk i Elverum til 80 kroner.

Bar asfalt i Oslo. Og at vinterjakka mi har blitt for varm å bruke nå.

Denne lille elefanten fra Cath Kidston.

Kaffehjertet gleder seg

De siste månedene har jeg, som nevnt tidligere, rynka på nesa av kaffe. For å forklare Ståle hvordan jeg syntes kaffe lukta, måtte jeg ty til sammenlikningen bensinstasjonspølse (det er omtrent den ekleste lukta jeg vet om). Jeg måtte nesten gå ut av kjøkkenet når Ståle lagde seg kaffe om morgenen, og jeg måtte sitte langt unna espressomaskina på kafé. For ei som vanligvis elsker kaffe, var det veldig rart.

Men forrige uke fikk jeg plutselig litt lyst på kaffe igjen. Så jeg lagde meg en kopp. Med masse melk. Og det smakte godt! Så nå har jeg fått tilbake en daglig kaffestund, og det føles så fint. Gleder meg til å gå på Stockfleths å kjøpe kake med en skikkelig god cappuccino til. Kaffehjertet gleder seg!

Se min mage (uke 25)

Her kommer bloggens første offisielle magebilde! Nå er jeg i uke 25, det betyr at det er 15 uker igjen til vår nye verdensborger kommer. Jeg merker godt at han øver seg til livet utafor magen, for det er mye akrobatikk der inne. Jeg merker også bedre og bedre at jeg faktisk bærer på en liten baby, for det begynner å bli litt tyngre å gjøre vanlige ting som å gå tur, løpe etter banen eller snu seg i senga. Jeg kan jo bruke den diplomatiske formuleringen til baby-appen min: “You may also notice that you’re becoming less graceful”. Formen er likevel fin, og etter å ha tatt det veldig med ro i det siste, er jeg ikke like sliten lenger.

Det er rart og fint å tenke på sommeren som kommer. Den blir nok noe helt annet enn alt annet jeg og vi har opplevd. Spennende, rart og fint.

Noen kjøkkenglimt

Håper dere koser dere med påske! Jeg har pynta til påske i eget hjem for første gang. Spisebordet har fått påskeduk med haner på, i vinduene henger det fine egg, og jeg har kjøpt både gule ranukler, gule tulipaner og påskeliljer. Og i dag kom mamma på besøk med roser til oss! Planen for påska er å ta det veldig med ro, lese litt, gå tur i skogen og jobbe litt. Det skal bli fint!

De siste dagene har vi gjennomført et lite kjøkkenprosjekt. Vi hadde egentlig ikke tenkt å male kjøkkenet. Men da vi skulle bytte ut den mindre pene lampa som fulgte med da vi kjøpte leiligheten, åpenbarte det seg en stor, gul ring i taket som vår lampe ikke dekte over. Og siden vi likevel måtte male taket, tok vi like godt veggene også.

Jeg fant ut at fargen vi opprinnelig hadde funnet til et av soverommene, kunne bli veldig fin på kjøkkenet. Så da ble det blått kjøkken! Fargen er Sval sjø (5262) fra Jotun, en “lys turkis tone”. Jeg synes det er så fint med blått kjøkken, og er veldig fornøyd med resultatet. Det tok heller ikke mer enn en kveld og en formiddag å male.

I kjøkkenvinduet har vi hengt opp tulipangardiner fra beste Gudrun Sjödén.

Og i taket henger favorittlampa mi, som vi kjøpte på en lampebutikk på Frogner for noen år siden. I den forrige leiligheten vår hang den over et lite spiserbord, men nå får den være taklampe midt i rommet i stedet.

Jeg er så glad i dette respatexbordet, det var noe av det første Ståle og jeg kjøpte da vi flytta sammen. Heldigvis passa det perfekt inn på kjøkkenet her!

Nå mangler vi bare ei matte på gulvet, ei hylle på veggen over bordet (til å ha fint servise i) og noen bilder. Viser dere – med litt bedre bilder – når det er helt ferdig.

God påske, alle som titter innom!

Dette er sånn det er nå

Jeg er sliten.

Forrige uke ble flytteprosessen, oppussing, Ikea-turer, studiet og jobben litt for mye til sammen. Jeg har vært mye lei meg, og hatt noen dager som har vært såpass tunge at jeg begynte å bekymre meg for svangerskapsdepresjon. Jeg blir alltid litt redd når jeg kjenner igjen følelsesmønstre fra da jeg var deprimert for noen år siden. Kommer det en ny runde nå? Er dette slik dagene skal bli framover? Også blir jeg litt ekstra bekymra nå som jeg er gravid, for nå vil jo en depresjon gå utover den i magen også.

De siste dagene har jeg avlyst planer, satt gjøremål på vent, og prøvd så godt jeg kan å ta vare på meg selv. Og i dag har jeg hatt en god dag. Jeg har hatt en fin treningsøkt på mitt nye treningssenter, spist lunsj sammen med Ståle, satt bøker i bokhylla, hørt på gode plater og spist middag med Elizabeth Bennet og Mr. Darcy som selskap. Jeg er ved bedre mot, og tror at det skal gå bra framover, hvis jeg bare er flink til å ta hensyn til at jeg ikke orker like mye som vanlig.

Også tar jeg litt pause fra å skrive blogg, rett og slett fordi jeg trenger det. Jeg har stor glede av bloggen, men av og til kan også de tingene man liker godt bidra til at det til sammen blir litt for mye å forholde seg til. Så jeg sier på gjensyn. Men plutselig er jeg tilbake med fine frokoster, bilder fra vårt nye hjem og hverdagsgleder. Ha det fint så lenge!

Mandagsgleder (et forsøk på å tenke positivt)

På en mandag der nesa er tett, halsen er tørr og leiligheten vår er et eneste stort kaos, er jeg ekstra glad for:

Aftenposten på t-baneturen til Blindern.
Gode studievenninner som holder ut med meg selv om jeg har en dårlig dag.
Planer om å kjøpe en skikkelig fin, lyseblå sofa på Ikea i dag, hvis de har en igjen til oss. Og bokhyller!
Middag på Ikea (hurra for å slippe å vaske opp på en dum mandag!).
Sola.
Nugatti på rundstykket og frukt til lunsj.
Min nye almanakk med katt på (glemt julegave fra mamma og pappa, kjøpt på en fin papirbutikk i Roma).
Den nye fargen på stua vår, som heter Morgendis og er en fin, lys grå.
God te.
Tulipanene på kjøkkenbordet.
Han her.

Siden sist

- har vi, med fantastisk innsats fra våre kjære venner, flyttet alle sakene våre fra Lakkegata til Bølerlia.

- har koppene mine fått sin helt egen hylle. Og jeg har vært lykkelig over det nye kjøkkenet vårt, som har mye mer plass enn det gamle.

- har vi malt en prøvevegg på stua grå, og bestemt oss for at resten av stua også skal bli grå.

- har vi tegnet forskjellige utkast til Billy-bokhylla vår, som jeg gleder meg veldig til å få opp, og enda mer til å fylle med bøker.

- har jeg laget vafler, og røra rakk til både kveldsmat og frokost.

- har vi spist frokost ved kjøkkenbordet med P2 på radioen og ekorn utafor vinduet. Hver dag.

- har jeg laget den første middagen i nytt kjøkken (grønnsaksgryte med couscous).

- har vi oppdaget hvor nærme skogen vi faktisk bor, og at det tar bare et kvarter å gå til Nøklevann herfra.

- har jeg levert førsteutkastet av prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven min (som blir om tabuer i barnelitteraturen).

- har det sparket masse i magen. Nå kan til og med Ståle kjenne det hvis han legger hånda på magen!

Har dere gjort noe fint siden sist?

Flyttedager

Stua vår akkurat nå: Ingen sofa, tomme bokhyller, visne tulipaner i en vase på spisebordet, rent tøy som ikke er lagt på plass enda, flytteesker og generelt litt unntakstilstand. Vi klarer heldigvis å holde flyttekaoset litt i sjakk, og akkurat nå tenker jeg at denne flyttinga skal gå veldig greit (det kan jo jeg tenke, som ikke kan bære noe tungt…). Ting er i ferd med å ordne seg veldig bra, og vi gleder oss masse til å komme på plass i vårt nye hjem. Lørdag er flyttedagen, og før den tid har jeg en del å gjøre både i forbindelse med selve flyttinga og studiene. Så vi snakkes når vi er på plass på Bøler! Ha en fortsatt god uke!