Et minne jeg gjemmer på

De har fingrene flettet sammen og evigheten foran seg.

Sammen ser de utover

noe som er større enn de kan fatte.

Hendene deres er brune av saltvann og blomster,

og de har smaken av kokesjokolade på tunga.

To små jenter på toppen av verden.

De vet ikke så mye om livet enda,

men de vet at de aldri skal glemme

hverandres hvisking under lette sommerdyner

og indianerbrøl i skogen.

En liten tekst som jeg skrev for kanskje to år siden, og lagde en liten tegneserie av litt senere. Den handler om å ikke glemme det som er fint, og huske at man har noen å holde seg fast i, uansett hvor vanskelige dagene er. Ja, også handler den om vakreste Lisabeth, kusina mi. Og oss to.

Advertisements

11 thoughts on “Et minne jeg gjemmer på

  1. Ine! Så fint…preget av litt hemmelighetsstemning og det morsomme og sørgløse…og samtidig med stort alvor.Typisk den gode Ine! Klem fra mamma

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s