Når verden er vakker

I går fikk jeg denne meldinga av ei venninne (gjengitt med tillatelse, selvfølgelig): Det var en fin mann på høstutstillingen som smilte og sa hei hver gang vi gikk forbi hverandre. Det ene verket deler ut postkort som det står «maybe I’ll never see you again» på, så jeg var litt tøff og skrev «du er fin» bakpå et sånt og ga det til ham. Så hvisket han noe fint i øret mitt og ga meg suss på kinnet. Akkurat som på film!

Har dere hørt noe så fint? Tenk at slikt kan skje i virkeligheten. Tenk at man tør. Jeg ble så glad da jeg fikk denne meldinga. Både fordi den fikk meg til å tenke så fine folk det finnes, og fordi hun som fikk kyss på kinnet fortjener så inderlig å oppleve noe magisk som dette. Også håper jeg at de treffer hverandre igjen en gang.

Bildet er fra Høstutstillingen sine nettsider, her.

16 tanker om “Når verden er vakker

  1. hvis jeg hadde fått kyss på kinnet i en slik situasjon ville jeg ha gitt bort adressen eller telefonnummeret eller spurt om å møtes i en park om kanskje tre dager. det er så viktig å tørre! det blir ikke film hvis en av partene ikke tør. <3<3<3

    jeg elsker slike ting.
    så utrolig fint.

    • Jeg vet ikke om de utveksla nummer eller noe. Synes uansett slike møter er så fine i seg selv. Magiske møter! De kan bety masse selv om de forblir kun det, et magisk møte. (Men ja, jeg håper jo at de sees igjen!)

Leave a reply to koffeine Avbryt svar