Jeg kan sove 12 timer om natta. Gå til sengs klokka ni, sovne halv ti, omgitt av gamle Nemi-blader og rolige bøker. Det gjør jeg når min verden blir for tung å bære, når jeg gråter mellom episodene av Gilmore girls og Sex and the City, når det ikke hjelper å lage kakao eller se på bilder av sju dager gamle kattunger. Jeg har skrevet om depresjon før, men ikke på lenge. Det kjennes skjørt å skrive om.
Dessuten klamrer jeg meg til alle de fine tingene. Å bake scones til frokost på en helt vanlig onsdag. Å komme meg opp alle bakkene på ski. Å pynte meg med kjole og lady bug-leppestift. En ekstra god kopp med kaffe. Ei koselig melding fra ei god venninne. Å kysse kjæresten mens en liten gutt ser på oss og kniser. Våren som plutselig er her. Jeg opplever mye godt. Det er jeg veldig takknemlig for. Og det vil jeg dele.
Men det ligger et slør av tristhet over meg, som jeg ikke alltid viser på bloggen. Jeg har ganske ofte panikkangst, og sliter mye med å være alene. Jeg er mye trist og urolig. Jeg går fremdeles på medisiner, medisiner som gjør at jeg ikke faller så fryktelig langt ned, som demper den vonde tristheten, men også de følelsene som er gode. Det er lenge siden jeg har ledd slik at jeg har fått vondt i magen. Jeg savner det.
Jeg har ikke noe mål om å være lykkelig hele tida. Men jeg skulle ønske at jeg var litt mindre trist. At jeg hadde et roligere hjerte. Mamma sier at det er en styrke å være full av følelser, men at det kan være slitsomt også. Jeg synes det er fint sagt. For jeg tenker at alle følelser er verdifulle på sitt vis, også de som kjennes ut som stein i magen. De følelsene er også en del av å være menneske.
Men akkurat nå ønsker jeg meg mest av alt at steinene i magen min skal bli til sommerfugler. Kanskje når våren kommer for fullt. Jeg får vende ansiktet mot sola, og håpe på det beste.
Koffeine 
Det er så mye jeg har lyst til å si (skrive) til deg, men jeg vet ikke hva. Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig. Men.. ja.. man kan (trenger) ikke være lykkelig hele tiden. Jeg håper du snart ler så du får vondt i magen, at smilene kommer litt oftere og tårene litt sjeldnere. Klem
Fine Tinen min. Savner deg!
Begge sider er veldig verdifulle, det er jeg enig i. Jeg blir likevel alltid trist når du er trist, når du er på den andre siden. Husk at jeg er glad i deg, da!
Glad i deg også.
Du er tøff! Og jeg synes det er viktig å kunne si til verden at «hei noen ganger kan du være litt lei». Kanskje man setter ekstra pris på tingene når de er fine på den måten også? Jeg sender deg en klem! ♥
Det er leit å lese sånt, for du virker som ei utrolig sympatisk og fin jente som selvsagt burde ha latterkramper og hurramegrundt-dager hele tiden. Jeg er sikker på at det blir bedre, selv om det tar tid. Og du er nok flink til å ta med deg mange sånne smågleder som det selvsagt er aller flest av. Og jeg tenker at det er alle opplevelsene vi har som gjør oss til den vi er. Også de vonde. Så selv om det sikkert er en mager trøst at kjipe dager gjør en mer empatisk på lang sikt, kan du jo glede deg over at det du skriver og tar bilde av i alle fall har gjort mange av mine dager litt finere 🙂 Klem
Så mye fint du skriver, jeg blir helt rørt. Takk!
Dette innlegget gjorde vondt å lese. Jeg visste ikke at du hadde det slik. Det gjorde ekstra vondt siden jeg vet eksakt hvordan alt dette føles, å ikke kunne føle 100% glede over noenting. Etter nesten fire kølsvarte år, sitter jeg nå igjen med en mage full av sommerfugler (med noen få småsteiner innimellom.) Og det ønsker jeg virkelig for deg også! Jeg fikk den perfekte hjelpen for meg, og med et skikkelig støtteapparat i ryggen ble jeg frisk, og det håper jeg du også får oppleve! Du skal iallefall vite at du er absolutt ikke alene, depresjon blir fremstilt så skummelt, men det er jo ikke det. Et forkjøla hjerte kan alle oppleve iløpet av livet sitt, det gjelder bare å ha godt med snytepapir og omsorg, så ordner det seg helt til slutt! 🙂
Takk for gode ord! Jeg er veldig glad for dine sommerfugler! Og jeg er enig med deg i at depresjon ofte blir framstilt som veldig skummelt, det er litt derfor jeg vil skrive om det.
Det er akkurat som om eg kunne skrive dette innlegget sjølv, bortsett frå det med å vera aleine, for eg har ein tendens til å vera litt for mykje aleine. (det er rart med det, at kva ein ende av sosialisering kan vera usunt..)
Ellers så er eg takksam for at andre og har det slik, at det er meir normalt en ein skulle tru, å ha ein depresjon. Skulle ønske alle slapp. Men det er jo godt å kunne vita at det finnest andre der ute også, når det kjennes så einsamt i mørket.
Takk for ein modig innlegg
æsj. eg likar ikke så sjå på skrivefeil.. haha, jaja
Har du sett på en serie som heter «Kongsvik Ungdomsskole»? Det er en humorserie som går mandager kl.22 på tv Norge. Du ligner veldig på en av lærerne der. Ikke på væremåten selvfølgelig, men på håret og ansiktet. Det var morsomt å se 🙂
Jeg kommenterer det her fordi jeg håper du vil smile av det, ikke for å gjøre deg tristere enn du er.
Har ikke sett den serien, men jeg har et ansikt som ligner på mange, tror jeg 🙂
Du er raus, Ine.
Raus på vakre bilder, beskrivelser av de gode tingene i livet, deilige vegetar oppskrifter….
Og nå deler du med oss igjen, noe av det tunge i livet ditt.
Takk skal du ha.
Husk at det å dele glede er dobbel glede. Det å dele sorg, er halv sorg.
Klem fra Sigrid
Takk for fine ord, Sigrid. Klem!
å, uff. jeg vet hvordan det føles, og jeg håper det ikke tar alt for lang tid før du føler deg bedre igjen. alt blir bedre etterhvert heldigvis, det gjorde det for meg etter noen litt for tunge år. litt typisk at jeg må slite med andre ting nå, men men. klem og gode ønsker til deg! håper våren gir deg sommerfugler i magen.
Du er modig og raus (som flere skriver her) når du forteller så åpent om hvordan du har det. Jeg tror at mange kan kjenne seg igjen i det du skriver. Jeg håper du snart kan få gode, inspirerende og fine dager, for det fortjener du! Stor klem
Fine Ingvild! Du og Nora må komme til meg å spise muffins eller scones en dag snart. Klem.
ja!!det vil vi veldig gjerne:)vi snakket om at vi skal invitere deg og Celine en dag igjen.var så dumt jeg ikke var hjemme når dere var hos oss..vi ses i morgen!jeg kommer innom og hilser på deg og dyra:)må se den lodne kalven!:Dha en fin fredags kveld:)
fine ine. det er leit å leve med melankoli, angst og sorg. jeg vet ikke så mye om dine gener, men noen av oss bærer det i kroppen og kommer alltid til å ha det slik. andre blir helt fine og glade inni seg igjen – uansett føler jeg ikke at jeg kan love deg at det kommer til å gå over. men jeg tror det kommer til å gå bra. du skal jo ta folk med storm som lærerine (håh, ser du hva jeg gjorde der?), og kanskje skal vi le slik sammen en dag, når du har oversikt nok til å drikke te med meg slik vi planla en gang før jul. det gleder jeg meg til.
heia heia.
Jeg tror også det kommer til å gå bra (jeg så hva du gjorde der, ja, hihi!). Og te ville vært fint.
Det er virkelig ikke så mye jeg kan si. Skulle ønske jeg hadde noen gode ord. Jeg føler meg deg, jeg håper ting blir bedre fort, for de blir bedre! Du er kjempesterk ❤
Når jeg tenker på alle menneskene jeg har truffet (enten i virkeligheten eller gjennom bøker), har de urolige hjertene som regel også vært de største. Det er de som forandrer verden.
Det er nesten det fineste jeg har hørt. Takk for at du delte det!
Fina!
Kjære Ine!
Du er flott jente -en ressurs for mange rundt deg -og en inspirator for alle oss som følger med på bloggen din. Jeg var for noen år siden på et kurs i oppmerksomhetstrening og stressmestring «mindfulness» – et kurs som for meg ble en inspirasjonskilde og et verktøy i hverdagen. Din blog er en påminning om hvor viktig «tilstedeværelse» er for at vi skal mestre vår krevende hverdag – og din formidling av hverdagslykke er utrolig flott og innbydende presentert. Disse teknikkene som du som mange av oss andre bruker i hverdagen, hjelper ikke nødvendigvis når vi er langt nede eller veldig urolig, men de hjelper oss allikevel til å holde fast .Jeg har lyst til å dele med deg to dikt som jeg bruker i min hverdag,
DEN ANNSAME:
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld om å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der , studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?
Slik jaga han gjenom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter vegen
men nådde han aldri att
Jan – Magnus Bruheim
Altså:
Tap for all del ikke
lysten til å gå
jeg går meg til det
daglige velbefinnende hver dag
og jeg går meg fra
enhver sykdom
jeg går meg til mine
beste tanker,
og jeg kjenner ingen
tanke så tung at man
ikke kan gå fra den
når man fortsetter
slik å gå, så går det nok!
Søren Kierkegaard
Takk for gode ord og dikt, Sissel. Klem til deg!
Tusen takk for at du er modig og deler dette Ine. Du er bare nydelig. Jeg ænsker deg godt mot ……….. våren kommer med sol, varme og lysere sinn……….
Det krever mot og styrke å dele de triste og grå sidene av livet, takk for at du gjør det Ine! For det er viktig å kunne kjenne på de vonde følelsene også og vite at de er en like naturlig del av oss som de gode følelsene. Man må tørre å godta dem , og det er kun ved å annerkjenne de følelsene man har at man også har mulighet til å komme i balanse med følelsene sine. Å være menneske innebærer et bredt spekter av emosjoner, det er det som er med på å farge hverdagen vår. Har man ikke opplevd kulde vil man ikke sette pris på varme, har man ikke opplevd mørke vil man ikke sette pris på lyset. På samme måte vil vonde følelser gjøre at man setter ekstra pris på øyeblikkene fylt med gode følelser. Og etterhvert vil det bli flere og flere slike øyeblikk og de vil vare lengre og lengre, det er jeg helt sikker på! Du er sterk, sterkere enn du tror og du er fylt fine farger 🙂
Og jeg liker å høre på Everywhere I go med Lissie hvis jeg er lei meg, for det er så godt å bli minnet på at man har venner og engler rundt seg, og at de alltid vil passe på deg! 🙂 Hør på den her: http://www.myspace.com/lissiemusic
Takk for gode ord og fint musikktips! Hører nå.
Vend ansiktet mot solen, koffeine! Jeg har to søstre som begge har vært veldig deprimert veldig lenge og på mystisk vis begynner de å få det bedre begge to, samtidig. Det kan bli bra igjen, selv om det ikke føles sånn. Jeg har hatt vanskelige perioder i livet mitt jeg også, og det er jeg glad for i dag. Jeg tror det kan gjøre deg til et mer empatisk menneske og til et menneske som vet det når du har det bra. Ønsker deg alt godt!
Tusen takk!
❤
Hei du. Dette er første gang jeg besøker bloggen din, men det blir nok ikke den siste.
Du skriver fint om noe som er vanskelig. Jeg håper du en dag finner styrke også i de vanskelige følelsene. Du har en klok mor 🙂
Så hyggelig å høre, tusen takk!
Gode mennesker fortjener godt, sånn som deg. Fint å høre at du kan se de gode dagene også, for de dagene er de som skal samles på ei vekt og veie opp for de dårlige. Ønsker deg alt godt i vårlige tider, og bare vent så skal du se sola glimte mot deg.
Hei Henriette, takk for fine ord. Jeg setter veldig pris på det!
Jeg vet så veldig godt hvordan du har det. Jeg har selv gått på antideperessive i fem år, men startet å trappe ned for et halvt år siden i håp om å føle litt mer. Det verste er egentlig den følelsen av å ofte ikke føle noen ting, i de verste tidene hvor man er trist er det greit, men når man vil oppleve spenning og glede sammen med vennene dine er det så inmari vondt å ikke bli oppspilt. Jeg fant ut at jeg opplevde alt helt likt, uansett hvor i verden jeg var, hva jeg spiste eller hva jeg gjorde. Så nå er jeg på min fjerde uke uten. De første seks ukene snurret jeg konstant, glemte alt jeg skulle og gråt av A L T, alt som var bra, alt som var dårlig. Jeg satt på toget og hørte fine sanger og gråt som bare det. Men nå er jeg litt mer tilbake i mitt gamle jeg, ting føles bedre, og på en snodig måte føler jeg meg renere uten pillene.
Men som jeg også leser på deg, så er jo ikke du kanskje klar for å slutte på piller, og det skjønner jeg godt, noen ganger angrer jeg og vil tilbake på de. Men jeg skal prøve, og jeg vet det er ingen skam å snu.
Så over til å være stalker; så deg på butikken her om dagen, jeg smilte litt i skjerfet. Du er flott, stå på! Kanskje vi plutselig møtes en dag ett annet sted. 🙂
Hei Coco, tusen takk for en veldig fin kommentar. Så bra at du er litt mer tilbake til ditt gamle jeg, det må kjennes godt.
Du får si hei neste gang, så smiler jeg nok i skjerfet tilbake!
Har det også veldig kjipt av og til, og synes du er modig som tør fortelle verden om det. Stå på, vær ikke redd for å si fra til venner hvordan du har det. For min del hjelper det å lage mat, og dine oppskrifter har vært god hjelp! 🙂
Hei Ine. Jeg leser bloggen din iblant, fordi jeg syns du er så flink til å putte på papiret alle de gode følelsene, og de hjelper meg når jeg er sånn trist som du forklarer her. Jeg kjenner meg veldig igjen i din forklaring av et slør av tristhet, og spesielt i det å ønske at man var mindre trist og hadde et roligere hjerte. Jeg har det også sånn, og føler det er vanskelig å forklare for de rundt meg, for det er vanskelig for andre å forstå. Takk for dine ord, de låner jeg kanskje en dag jeg trenger å forklare hvordan jeg har det.
Håper du har hatt ei fortryllende jul!
Takk for at du legger igjen fine ord til meg, det setter jeg stor pris på. Håper dagene også er fylt med gode ting, til tross for det sløret av tristhet. Også håper jeg du også har hatt en fin jul!
❤
ja, det føles så innmari skjørt. men det hjelper at noen er modige nok til å skrive og dele. tusen takk.