En av Svein Nyhus sine illustrasjoner fra boka. Bilde fra Norsk barnebokinstitutt.
Som del av masteren min i nordisk litteratur tar jeg et fag om nordisk barne- og ungdomslitteratur. Jeg har allerede tatt et fag om emnet, og synes det er veldig stas å få ta et til! Den nordiske barne- og ungdomslitteraturen er nemlig veldig spennende, og ofte veldig god.
Den siste boka vi hadde på pensum var bildeboka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus. Den handler om gutten Boj. Pappaen til Boj har en Sinna Mann inni seg, og når Sinna Mann tar over kontrollen, slår pappa mamma. Boj er redd og lei seg, for han vet ikke hvordan han skal fortelle om det som skjer hjemme til noen.
Etterpå er det så stille som flue i taket stille. Etterpå er det så stille som bildene på veggen. Etterpå er det så stille som vannet i mugga stille. Og ingen vet hva som bor under teppet. Ingen vet hva som bor i veggen.
Etter hvert finner Boj noen han kan snakke med, og boka slutter med håp om at det kan gå bra. På baksida står det at Sinna Mann er en «håpefull bildebok om en vanskelig hverdag». Den er god på å formidle angsten Boj og mammaen hans må leve med, og den er god til å formidle håpet om at ting kan bli bedre.Jeg tror begge deler er viktig i en barnebok om denne tematikken.
Den er veldig sterk å lese, og jeg vet ikke helt hvilken aldersgruppe den passer best for. Kanskje bør barna være såpass store at det går an å snakke litt sammen om tematikken? Jeg tror ikke barn tar skade av sterke historier, men jeg tror man bør lage en trygg ramme rundt å lese bøker som Sinna Mann.
Hva tenker dere om barnebøker med alvorlig tematikk? Finnes det grenser for hvilke temaer barnebøker bør ta opp?
PS: Bildeboka er også filmatisert av Anita Killi. Noen glimt fra filmen kan sees her.
Den hørtes ganske skummel ut, og min første tanke er at den kanskje passer best for litt større barn, sånn som du sier. Men det er jo bra at den tar opp et så alvorlig tema, det kan jo hjelpe barn som har det sånn hjemme. Selv om den er litt skummel.
Svein Nyhus hadde nylig forelesning for oss på lærerhøyskolen i Trondheim, og han er den rareste, morsomste skruen jeg har møtt. Utrolig kult å ha truffet han in person, han som har illustrert så mange bøker! (Gro Dahle er forfatteren bak teksten, og er også gift med Svein!) Har du lest «Snill» også? Fin bok, og ikke like skummel! 🙂
Har lest Snill også, ja, den er kjempefin! Synes det er veldig flott med forfattere og illustratører som tar barn på alvor og lager ordentlig bra bøker for barn. Kan tenke meg at forelesning med Svein Nyhus var morsomt!
Hei Serina!
De 2 skriver sterke, gode bøker! Anbefaler veldig «Håret til mamma». Skrev faktisk oppgave om dette i fjor, hvordan bøker kan ha en «terapeutisk» funksjon på barn.. Kjempeinteressant tema! (Bilde)bøker og «vikarierende fortellinger» kan ha en forløsende effekt på barn. Heldige du som har dette på pensum 🙂
Utdraget fra boken var veldig fint, syns jeg! På en ubehagelig måte..
Jeg elsker bøkene som det skrullete og fantastiske ekteparet har laget sammen! Jeg skreiv faktisk om Sinna Mann på norskeksamen første året på allmennlærerutdanninga, og jeg beundrer måten Dahle og Nyhus tar tak i vanskelige tema på en pedagogisk og god måte. Spørsmålet ditt, om hvilken aldersgruppe disse bøkene passer for, tror jeg ikke det finnes noen fasitsvar på. Det er likevel viktig å ikke la frykten for å skremme skygge for de den forebyggende effekten litteraturen kan ha. I sola sprekker trollet, og det er viktig å formidle at åpenhet og det å tørre å si ifra til noen – selv kongen – er måten å hanskes med det som er vanskelig. Vanskelige tema forblir bare tabu så lenge ingen tør å snakke om de!
Helt enig med deg!
Jeg synes at både boka og filmen berører dette med vold i nære relasjoner på en god måte. De åpner opp for å bryte tausheten, og tar på alvor de konsekvenser det har når et barn opplever at far slår mor.
Jeg synes det er fint at det finnes bøker som dette. Det er både riktig og viktig. Helt enig i det med at barn skal tas på alvor, og dette er gode måter å gjøre det på.
Oi, sånne bøker er viktige, og den ser i tillegg veldig fin ut.
Jeg vet at Redd Barna brukder denne boken (dog omgjort til animasjonsfilm) når man snakker med 6 klassinger om vold i hjemmet og nære relasjoner. En sterk bok og film som setter i gang mange tanker hos denne aldersboken.
Filmatiseringen av boka er fantastisk! Den er nesten enda sterkere enn boka, synes jeg. Kan tenke meg at den er veldig god som utgangspunkt for samtale om emnet med 6.-klassinger.
*aldersklassen* 🙂 Ja, for eksempel så mener mange at dette må være i gamle dager fordi mammaen er hjemme og ikke kan gjøre de samme tingene som faren «hva skulle vi gjort uten pappa».
man kan få så mye fint og bra ut fra å lese bøker med barna, og det med å ta opp vanskelige ting synes jeg både er vanskelig og spennende!
Åh så otroligt fin illustration!
Jeg tror at slike bøker er viktige, og kanskje barna bør være såpass gamle at de kan snakke om det de har lest. Fantastiske illustrasjonen er det i alle fall! : )
Jeg opplever denne filmen er viktig, god og nyansert. Inne på trollfilm.no har Øivind Aschjem som jobber i Alternativ til Vold skrevet fire brev til henholdsvis barn, ungdom,foreldre og lærere – tilpasset den enkelte målgruppa. Veldig fint å kunne gi til blant annet barn før de ser filmen.
Takk for tipset, Maria! Flott med tanke på å bruke filmen og boka i undervisning.
Åh, to av favorittforfatterene mine! 🙂
Så fin blogg – du skriver så lett og uanstrengt.
Jeg har selv tre barn, og føler vel at bøkene til Dahle/Nyhus er mer terapi-bøker eøler «voksen-pedagog-kunst-bøker» enn de er «vanlige» barnebøker. Mitt inntykk er at pedagoger og folki kreative yrker elsker dem, mens barn flest vel er litt mer lunkne?
Klart man skal ta opp alvorlige temaer med barn -når det trengs – men etter fler forsøk på å lese «riktige bøker» for ungene, med tema som døden ainne, følelser, etc (inkl. Dahle/Nyhus) mine synes jeg vel at de passer best i «terapeutisk sammenheng» – for barn somhar opplevd en situasjon de trenger bearbeide. Ekker i fobindelse med undervisningsopplegg i skole, barnehage, etc…
Som vanlig, hverdagslig øesning for barn synes jeg faktisk ikke de har så veldig stor fnksjon, rett og slett. Selv om de er både vakre og tenkevekkense.
Takk for interessant kommentar! Sinna Mann er nok skrevet mye med tanke på barn som selv har opplevd vold – det er jo ikke en slik bok man leser på sengekanten hver kveld. I introen til filmen basert på boka står det «Til deg som bærer på en fryktelig hemmelighet» eller noe lignende. Så både filmen og boka er helt klart laget med tanke på å hjelpe barn som har det vanskelig.
Men jeg tenker at den likevel har verdi for barn som ikke selv har opplevd vold, kanskje spesielt dersom barn får med seg saker i nyhetene eller kjenner noen som har en vanskelig hjemmesituasjon. Også tror jeg barn er like forskjellige som voksne, slik at det noen barn har stort utbytte av, er kanskje andre barn mer lunkne til. Jeg mener i hvert fall at det er veldig viktig at forfattere skriver bøker som tar barn på alvor, og ikke undervurderer dem. Det synes jeg Gro Dahle og Svein Nyhus gjør.
Og så klart er det også verdifullt med andre slags barnebøker, lesing trenger ikke alltid være pedagogisk!
Huff, ble visst en del iPad-skrivefeil her… Beklager!