Bilder fra The 4th Trimester Bodies Project. Øverst fra venstre: Becky Larson, Yvonne Oldaker, Keyonda McQuarters og Amber Meyer. Fotografen er Ashlee Wells Jackson.
Jeg har aldri vært så stolt som da jeg holdt Orvar i armene mine for første gang. Tenk at jeg hadde båret fram og født dette nye livet! Det var så stort. Jeg var så glad for – og lettet over – at alt hadde gått bra. Samtidig har jeg aldri vært så sliten, eller følt meg så mørbanket, som da fødselen endelig var over.
Kroppen forandrer seg etter en graviditet og en fødsel. Noe annet ville vært rart – man bygger tross alt et helt nytt, lite menneske. Da jeg gikk gravid, prøvde jeg å være bevisst på at forandringene som skjer, er naturlige. De fleste går opp i vekt, litt eller mye. Hoftene blir litt bredere. Brystene forandrer seg. Mange får strekkmerker. Åreknuter. Kanskje har man til og med arr. Kroppen ser uansett ikke ut helt slik den gjorde før. Kanskje føles den fremmed. Kanskje skammer man seg over den. Mange opplever press om å komme tilbake til normalen så fort som mulig etter fødselen. Men jeg tenker at normalen etter at man har født barn, er at kroppen er forandret.
Derfor synes jeg The 4th Trimester Project er innmari viktig. Det er et fotoprosjekt som handler om å omfavne – heller enn forakte – forandringene som skjer med kroppen gjennom fødsel, amming og å være mor. Fotograf Ashlee Welsh Jackson fotograferer amerikanske mødre som ønsker å stille opp, og bildene kan du se her. Bildene skal også publiseres i bokform, og den første boka er planlagt utgitt høsten 2014. Hvis man vil, kan man donere en valgfri sum til prosjektet. Det har jeg planer om å gjøre!
Det er lov til å ønske å komme i form etter fødselen. Det er lurt å spise næringsrik mat og bevege på seg. Men jeg skulle ønske at vi mammaer i større grad ga oss selv anerkjennelse for den store bragden (ja, faktisk!) det er å gå gravid og føde barn. Vi har lov til å være forandret. Vi trenger ikke komme tilbake til en normal som noen andre har bestemt. Vi har lov til å være akkurat sånn vi er. Vi har lov til å være stolte. Uansett om den gamle jeansen passer eller ikke.
Koffeine 
Applaus!
For eit fint prosjekt!
Dette er så bra! 😀
Jeg har aldri vært så fornøyd med koppen min som etter at jeg fikk barn, jeg! Kanskje fordi at nå er det «lov» til å ha strekkmerker, slapp magehud og hengepupper – haha! Flinke, flinke kroppen min som har gått gjennom 2 x 9 måneder med vanskelige svangerskap og to heftige fødsler. Og så må man huske på ‘å være i form’ er nødvendigvis er det samme som ‘å ha en bestemt form’…
Nå begynte jeg faktisk å gråte bittelitt. Du er aller best, Ine!
HEar, hear! Jeg er også veldig stolt av kroppen min etter at jeg har fått barn! Jeg er mye mindre bekymret for hvordan den ser ut, om jeg har strekkmerker på magen eller ikke, for kroppen min han skapt noe helt fantastisk! Jeg leste akkurat om dette prosjektet i dag, og syns det er så utrolig viktig, ikke minst fordi det er viktig å se hvordan ‘normale’ kropper ser ut etter en fødsel, og at det er helt greit.
Helt enig! Jeg har mye mer respekt for kroppen min etter at jeg har født, det er helt sprøtt å tenke på hva den har fått til. At man skal ’tilbake’ til sin gamle kropp er jo en illusjon, kroppen forandrer seg hele livet, man har ikke en type kropp fra puberteten til man blir gammel.
Finfint innlegg. Leste dette på nrk i dag: http://www.nrk.no/viten/ungdom-og-kropp-1.11386267 Heller enn å fokusere på kropp, bør fokuset etter en fødsel være på omsorg og senere på oppdragelse. Barna våre driter i om vi har et «perfekt» ytre. De trenger at vi er gode, kloke, rettferdige og gir kjærlighet. Og at vi elsker dem uavhengig av utseende.
Dette høres ut som et supert prosjekt. Men jeg håper at også kvinner som Fotballfrue ville kunne få lov å være med i denne boka (selv om hun har helt flat mage)? For det handler vel om alle kvinner, ikke bare de som har synlige merker på magen etter fødselen?
Debatten som har rast de siste dagene om Fotballfrues instagram-bilde er helt lavmål. Samfunnet lærer opp jenter til å være stolt av sin egen kropp, samtidig som det kritiserer slanke jenter som legger ut bilde av magen sin fordi de er stolte. Det er så dobbeltmoralsk at det er kvalmende. Er det bare frodige jenter som skal få være stolte, og er det kun de frodige jentene som skal roses og kalles for «sterk og modig» når de legger ut bilder av seg selv på nettet, enten det gjelder en strekkmerke-mage eller et slankebilde?
Hvorfor er det ingen som hever stemmen når andre jenter legger ut bilder av sin strekkmerkemage? Hvorfor er det mer greit å hetse tynne enn tykke?
Hvis «the 4th trimester Project» hadde inneholdt like mange bilder av kvinner med flat mage etter fødselen som kvinner med strekkmerker og arr, ville prosjektet fått like mye oppmerksomhet? Eller ville det blitt snakket ned?
Det eneste kriteriet for å være med i prosjektet er å være mamma, så ja – mammaer med flate mager får også være med. Hvis du tar en titt i bildegalleriet jeg linker til i innlegget, vil du se mammaer i alle størrelser og fasonger – med og uten synlige merker etter å ha vært gravid og født.
Når det gjelder Fotballfrue, tror jeg hun visste godt at dette bildet kom til å sette i gang en debatt. Hvis hun ikke ønsket seg den debatten, burde hun latt være å legge ut bildet. Selvfølgelig har hun lov til å være stolt av kroppen sin. Hennes mammakropp er like fin som alle andre sin. Å kritisere henne for hvordan hun ser ut, er både usaklig, dumt og sårende. Samtidig synes jeg det må være lov til å sette spørsmålstegn ved om hun tar det store ansvaret hun har som rollemodell for så mange unge jenter på alvor. Hun har for eksempel uttalt: «Jeg kan ikke se at dette [The 4th Trimester Bodies Project] har mottatt noe som helst form for kritikk, og da forstår jeg ikke hvorfor det ikke er greit at jeg kan være stolt over hvordan jeg ser ut etter en fødsel? Er det fordi jeg ikke har noen synlige «skavanker»?». Her reagerer jeg veldig på bruken av ordet «skavanker». Er det en skavank når magen ikke trekker seg inn igjen etter fødselen? Med noen strekkmerker? Jeg får veldig følelsen av at det hun er stolt over, er at hennes kropp ikke er forandret etter graviditeten. Det er ikke sikkert det er det hun vil formidle, men det er veldig lett å oppfatte henne slik. Derfor synes jeg hun må tåle kritikk. Men – som sagt – det er aldri greit å kritisere noen for hvordan de ser ut. Det som derimot er lov, er å kritisere offentlige personer for å fremme holdninger man synes er usunne.
Det er vel også noe med at hver gang noen påpeker at hun er heldig med post-gravid-magen sin, så sier man jo samtidig at de som ikke har en sånn mage er uheldige. Da er det veldig vanskelig å forstå dette som noe annet enn at det er dårligere (eller i det minste, uflaks) å ha en mage som ikke er like fin/flat/»skavankløs» (hva nå enn en skavank måtte innebære).
Begrepsbruken her er det som gjør det vanskelig for meg å godta premisset om at hun bare er stolt og vil vise det frem, og samtidig vil vise en bredde i post-gravid-mager. For ja, det er også normalt å se fin ut.
Problemet for meg ligger vel i at man i dette definerer hennes kropp som den fine, og de andre kroppene som noe man er «uheldig med», eller en kropp med «skavanker». Og selv om jeg ikke har vært gravid, så vil jeg vel heller ikke ha en «skvankete» kropp jeg er uheldig med. Når Fotballfrua da sier at alle post-gravide skal være stolte av kroppen sin uansett hvordan den ser ut (og det kan jo for all del hende at hun mener det), så er det faktisk en god del damer som da får beskjed om at de skal være stolt av en kropp med skavanker som de i tillegg er uheldig med! Og hvor lett er det?
Jeg skjønner godt at folk reagerer på bruken av ordet «skavanker». Men, Susanne Aabel gikk jo ut i avisen og sa at Fotballfrue forfekter et «forskrudd» kroppsbilde. Jeg finner det merkelig at slanke folk skal måtte finne seg i at sånne ord blir brukt om dem, når andre kvinner ikke finner seg i begreper som «skavanker». Det er vel like nedverdigende å si at det er «forskrudd» å ville være slank, som å si at arr på magen er en «skavank». Er du litt enig i det, eller er det bare jeg som er sær her? 🙂
Det virker som samfunnet legger opp til at det skal være i orden å irettesette slanke mennesker, mens man må trå forsiktig rundt de som har noen ekstra kilo på kroppen.
Nå har jeg ikke fulgt med i denne debatten, utover at jeg har sett bildet det gjelder, og lest Fotballfrues uttalelse på Facebook. Men jeg er enig i at den uttalelsen du nevner her er ugrei. Som sagt – jeg synes ikke det er greit å kritisere hvordan noen ser ut, uansett. Innlegget jeg skrev, handler jo ikke om Fotballfrue, så denne diskusjonen blir jo litt på siden. Men jeg forstår hva du mener.
wow, låter fantastiskt. mer riktiga kroppar ute i världen (media)!
Ikke at jeg forsvarer bildet til Fotballfrue, jeg synes det var litt småharry og ikke helt gjennomtenkt fra henne.
Men jeg kan forstå følelsen av å føle seg ut av-denne-verden-fabelaktig etter en fødsel og den opplevelsen unner jeg ALLE mammaer.
På slutten av svangerskapet var jeg så oppblåst, hoven og full i vann. Alt dette forsvant ganske fort og jeg så ut som megselv igjen etter få dager. Jeg følte meg så utrolig vakker og glødende, lykkelig og som en superkvinne.
Men bildene fra den tiden viser en ganske sliten nybakt mamma med fett hår og mørke ringer under øynene, men den følelsen jeg hadde de dagene; hjelpe meg hvor godt det var!
Haha – det har du jammen meg rett i, Ingvild!
Beauty is a state of mind 🙂
Ja! Hurra!
Jeg har aldri følt meg så bra og så stolt som jeg gjorde dagene etter fødsel. Strekkmerkene og bolledeigmagen gjorde meg ingenting! Men nå, 1 år etterpå blir jeg nesten kvalm av å se på det. Strekkmerkene er like synlige, lilla og dype, og magen vil ikke vekk. For ikke å snakke om puppene, som henger og har minka to cuper… Det er rart hvordan den følelsen ikke varer evig.