Nok er nok

Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet har sluppet materiale som viser omfattende brudd på dyrevernloven på pelsfarmer over hele Norge. Hvis du ikke har fått med deg hva dette handler om, kan du se dokumentaren Kniven på strupen – Et kritisk blikk på norsk pelsdyroppdrett. Det er en ganske kort film, på bare 15 minutter. For meg er den enda en bekreftelse på at pelsdyroppdrett er og blir dyremishandling, og aldri kan foregå på en måte som er akseptabel for dyras velferd.

Jeg velger å la være å publisere bilder av revunger med avgnagde bein, mink med åpne, betente sår, skadede dyr stua sammen i små bur, dyr som har fått halen sin gnagd vekk, rever som graver frenetisk på nettinggulvet i buret sitt, eller sitter apatisk i et hjørne. Men det er det dette handler om. Dette er en del av pelsdyrnæringa.

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Fra Lov om dyrevelferd, § 3.

Bruddene på lovverket er grufullt tydelige. Jeg håper så inderlig at politikerne kan lytte til fagfolk og legge ned denne næringa. Pelsdyrbransjen har fått nok sjanser. En revunge med avgnagd bein er en for mye. En apatisk rev er en for mye. En mink med betente sår er en for mye. Ett liv i nettingbur er ett for mye.

Å gi dyra en stemme – som ikke er deres

Har dere sett Tines nye tv-reklame? Den med snakkende kyr. Den der kyrne forteller hvor lykkelige de er, hvor deilig der er å gjøre akkurat hva de vil, hvor gjerne de skulle ønske at de kunne takke bonden for livet de får. På nettsidene til Tine kan man lese: Via lykkelige kuer vil vi forsøke å øke forståelsen og kunnskapen om TINEs virksomhet … Kampanjen skal gi økt kunnskap og forståelse for vårt industrigrunnlag: Norsk melk levert fra norske kuer og stolte, norske melkebønder.

En ting er å lage en «morsom» reklame. En annen ting er å framstille dette som virkeligheten til norske kyr. Vel får norske kyr 8 uker sommerferie der de går ute og beiter, men resten av året står de fleste norske kyr på bås, med liten eller ingen mulighet til å bevege seg i det hele tatt. De blir fôra med kraftfôr, som gir økt produksjon, men kanskje ikke gjør livskvaliteten til dyra særlig bra. Man ser ofte kyr med overdimensjonerte jur – jur som gjør det vanskelig å gå, og som kan bli betente. Når kyrne ikke produserer maksimalt lenger, blir de kjørt til slakteriet.

I konvensjonelt landbruk rekker kalvene så vidt å svelge ned litt råmelk, før de blir tatt fra moren og plassert i en egen bås, eller i en bås med andre kalver. Lykkelige fjortiskuer som henger rundt på beitet med mammaen sin er en sjeldenhet, for ikke å si en romantiserende forestilling. Dette er ikke virkeligheten. Jeg vil ikke svartmale situasjonen til norske melkekyr. Jeg vet at det finnes mange bønder som er veldig glade i dyra sine, og behandler dem bra. For meg handler dette om at Tine legger denne reklamefilmen fram som virkelighet, når virkeligheten til norske kyr er så veldig annerledes.

Nå har også denne reklamen stelt i stand en viss debatt, i alle fall blant dyrevernere. Jeg lurer på hva dere som leser tenker om kampanjen? Gir den et humoristisk innblikk i norsk melkeproduksjon? Eller viser den et glansbilde som ikke stemmer overens med virkeligheten?

Jeg synes Tine sier det best selv i yoghurt-reklamen som går på skjermen for tida: This is propaganda. You know, you know

Bildet viser heldige kyr som får bo på Norsk Folkemuseum

«På et tidspunkt blir det duene eller oss»

Byens duer skiter på vinduene til Oslo City. Det var Utlendingsnemda og Baneservice, som har kontorer i bygget, misfornøyde med. De klagde derfor til Vital Eiendom som eier bygget. Et skadedyrfirma ble koblet inn. Resultatet ble ei duefelle med lokkemat, og daglig avliving av fuglene som kom seg inn i fella. Avliving ved hjelp av hammer, kvelning i søppelsekker eller slag mot hardt underlag.

Det er ikke lov til å drive avliving av byduer. Det må søkes tillatelse, og eventuell avliving skal skje etter strenge regler. Det er ikke lov til å avlive dyr – skadedyr eller ikke – på denne måten. Andre tiltak skal iverksettes før man tar det steget å avlive dyra. Lederen i skadedyrfirmaet mener det ikke er mulig å følge reglene. Og at på et tidspunkt blir det duene eller oss.

Jeg sitter her og er sint, målløs og lei meg. Duene eller oss? Det er snakk om at de skiter på vinduer, ikke tar over byen. Byens fugler har også rett til å være her. De er dyr som har tilpassa seg en urban tilværelse. Og som kan kjenne stress, frykt og smerte. Akkurat som oss.

Du synes kanskje ikke at byduer er verdens fineste dyr? Jeg kjenner mange som direkte misliker dem. De er halv-tamme og ser litt pjuskete ut, og man opplever dem kanskje ikke som spesielt intelligente. Uansett hva man mener om duer, skal de ikke behandles på en slik hjerteløs måte. Jeg synes det er bekymringsverdig at det utvises en så grunnleggende mangel på respekt, empati og medfølelse med andre levende vesener, som det gjør her. Det handler ikke bare om denne ene saken, men den generelle holdninga om at det er jo bare dyr, vi kan behandle dem hvordan vi vil. Dyrevernalliansen anmelder saken. Jeg håper politiet tar anmeldelsen på alvor. Slik dyremishandling bør få konsekvenser.

Flink pike – ikke i dag

I dag hadde jeg eksamen. Det gikk ikke så bra. Jeg gikk, rett og slett. Jeg satt og stirra på oppgavearket, det tomme kladdearket, veggen og oppgavearket igjen, før jeg bestemte meg for at dette, det går ikke. Ikke i dag. Eksamensvakta ble lei seg, jeg tror hun ville gi meg en klem, og hun glemte å spørre meg om legitimasjon. Så sa hun at dette går bra, du kan ta den senere, vil du ha litt papir og vil du gå en tur før du henter sakene dine? Det ville jeg ikke, men jeg ga henne en liten tommel opp, det går fint med meg, på vei ut, og fikk en tilbake.

Etterpå fikk jeg klemmer i sola, fin lunsj, jordbær, vannmelon, sjokoladebolle og sol i parken. Resten av dagen skal Ståle og jeg drikke øl på Grünerløkka og være som disse to:

cute baby animals - Owl Nuzzles

Også skal jeg prøve å tenke at ikke engang flinke piker kan være flinke bestandig. Og at nå er det sommerferie, uansett.