På forespørsel: Om å være vegetarianer

Jeg ble spurt i en kommentar om jeg kunne fortelle litt om å være vegetarianer. Det kan jeg vel!

Hvorfor vegetarianer

Mitt valg om ikke å spise kjøtt handler først og fremst om hensynet til dyra. Dette er sammensatt. Det handler om at jeg mener at dyr har et like stort ønske som meg om å leve. Dyr opplever smerte, stress og angst akkurat som mennesker. For meg gir det ikke mening å frarøve et dyr sitt liv for å spise det.

Videre handler det om at produksjonen av kjøtt foregår på andre premisser enn hva som er til dyras beste. En stadig vekst i kjøttforbruket fører til stadig sterkere krav om effektivitet. Til syvende og sist er det dyra dette går utover. De skal vokse raskere, flere dyr skal stues inne på mindre plass, og dyra får ikke lov til å leve ut sine naturlige behov. De er ikke dyr lenger, de er produksjonsenheter. Det er viktig å understreke her at jeg ikke skjærer alle bønder over en kam. Jeg vet om – og kjenner – mange bønder som behandler dyra sine bra. Det finnes bønder som setter dyrevelferden først. Hurra for dem! Dessverre er tendensen til at effektivitet og produksjonskrav settes høyere enn hensynet til dyra ytterst reell. Det er kanskje en dråpe i havet – men jeg ønsker i alle fall ikke å bidra til at etterspørselen etter kjøtt blir enda høyere.

Et annet perspektiv handler om fordeling av ressurser på globalt nivå. Ifølge Helsedirektoratet har kjøttforbruket i Norge økt nesten 20 prosent de siste ti årene. Kjøttforbruket per person (på engrosnivå – det vil si i slaktevekt og ikke i rent kjøtt) er nå oppe i 77 kilo i året. Det går med store mengder korn for å produsere kjøtt. Dette kornet kunne heller vært brukt direkte som menneskeføde. Det er problematisk at en liten andel av verdens befolkning har et luksuspreget overforbruk, mens majoriteten knapt har nok mat å spise. Det finnes nok mat i verden, den er bare skjevt fordelt. Et så høyt kjøttforbruk som vi har i Norge er ikke bærekraftig eller rettferdig. Det kan også nevnes at det gavner miljøet å kutte ut kjøtt/kutte ned på kjøttforbruket. En bonus!

En del vil kanskje innvende at hva jeg velger å ha på tallerkenen min ikke har så mye å si i den store sammenhengen. På det vil jeg svare at man selv må være den forandringen man ønsker å se i verden. Hvis alle skal tenke at det nytter ikke, skjer det i hvert fall ingenting.

Hva jeg spiser

Jeg er ingen kostholdsekspert, men jeg har funnet fram til et kosthold som passer godt for meg. Jeg er lakto-ovo-vegetarianer, det vil si at jeg inkluderer melkeprodukter og egg i kostholdet mitt. Jeg spiser ikke kjøtt, fugl, fisk eller annen sjømat. Jeg prøver å ha et variert kosthold – som baserer seg på masse forskjellige grønnsaker, kornprodukter, ris, nøtter og kjerner, ulike bønner, linser og erter, sopp, vegetabilske oljer, melkeprodukter, frukt, noe soya- og quornprodukter og litt egg.

Som vegetarianer må man tenke litt annerledes. Grønnsaker spiller gjerne hovedrollen i vegetariske retter. Når jeg skal lage middag, tar jeg gjerne utgangspunkt i hva slags grønnsaker jeg har lyst på. Grønnsaker er det beste som finnes! Når de tilberedes riktig, vel og merke. Etter hvert blir man ganske dreven i å få frem det beste i alle råvarene. De fleste vil bli overraska over hvor godt og tilfredsstillende vegetarmat kan være.

En vanlig dag kan jeg starte med en tallerken havregrøt eller müsli og en kopp kaffe (eller to!). Før lunsj spiser jeg gjerne en frukt eller noen nøtter. Til lunsj liker jeg aller best å spise varm mat, gjerne rester fra gårsdagens middag. Ellers spiser jeg salater med for eksempel salatblader, tomat, avokado, solsikkekjerner, kikerter, ost og dressing basert på kaldpresset olivenolje eller rapsolje. Noen dager spiser jeg helt vanlige brødskiver eller hjemmelaget knekkebrød. Som pålegg bruker jeg ost, avokado, hummus, peanøttsmør, bønnepålegg eller noe annet jeg har lyst på – gjerne med en del grønt på toppen. Hvis jeg blir sulten før middag eller skal på trening, legger jeg inn et mellommåltid. Det kan være en yoghurt, frukt og nøtter eller et knekkebrød. Til middag liker jeg veldig godt å lage forskjellige gryteretter, gjerne med bønner, linser eller kikerter. Gjerne med fullkornsris, bulgur, quinoa, couscous eller brød ved siden av. Hvis jeg har spist middag ganske tidlig, spiser jeg ofte litt kveldsmat også. For eksempel knekkebrød, yoghurt med frukt og nøtter eller noe jeg har bakt. Og selvfølgelig spiser jeg sånt som sjokolade innimellom!

Hvordan får man i seg nok protein?

Det er en myte at det er vanskelig for vegetarianere å få i seg nok protein. Det man bør være oppmerksom på, er at en del vegetabilske matvarer ikke gir et fullverdig inntak av protein alene. Dette er fordi de fleste planter har for lite av det som kalles essensielle aminosyrer. Dette er aminosyrer vi er avhengig av å få tilført gjennom kosten. Fullverdig protein er mat som inneholder alle aminosyrene kroppen trenger. Soyabønner og quinoa er eksempler på vegetarisk mat som gir fullverdig protein. Ellers oppnår man et fullverdig proteininntak ved å kombinere ulike typer matvarer – for eksempel belgfrukter og korn, korn og melkeprodukt eller ris og erter. Med et balansert vegetarisk kosthold skal det faktisk godt gjøres å pådra seg proteinmangel. (Her fant jeg en del informasjon om vegetarkost og protein.)

Kan man få mangler?

Et dårlig sammensatt vegetarisk kosthold kan gi mangler. Men det kan et dårlig sammensatt kosthold med kjøtt også. Det vegetarianere skal være ekstra oppmerksomme på, er å få i seg nok jern, sink, omega 3, vitamin B12 og vitamin D. Jeg (som mange andre kvinner, vegetarianere eller ikke) tar et mildt jerntilskudd. Jeg tar også B-kompleks, sink og vegetarisk omega 3, sånn for å være på den sikre siden. Ellers prøver jeg å spise så variert og godt som mulig. Jeg tar jevnlige blodprøver for å forsikre meg om at kroppen ikke mangler noe. Det er årevis siden sist jeg fikk påvist noen mangler, og da handla det mer om at jeg ikke spiste nok enn at jeg spiste vegetarisk.

Til slutt

Selv om det er viktig å være klar over utfordringene man har ved å spise vegetarisk, er det like viktig å være klar over de helsemessige fordelene ved et vegetarisk kosthold. De fleste vegetarianere får i seg mer kostfiber, antioksidanter, folat, magnesium og vitamin C enn andre. Vegetarianere har også gjerne et lavere inntak av mettet fett og kolesterol enn befolkningen for øvrig. Et godt vegetarisk kosthold medfører faktisk redusert risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, gallestein, kreft og revmatisme!(Kilde.) For min del er dette en ekstra bonus, og sammen med min etiske begrunnelse for ikke å spise kjøtt, overskygger det helt de små ekstra utfordringene det gir å spise vegetarisk.

Jeg anbefaler gjerne alle å gå over til et vegetarisk kosthold. Jeg vet jo at ikke alle ønsker å kutte ut kjøtt helt fra kostholdet sitt, men jeg tar meg den friheten å komme med en oppfordring: Tenk gjennom forbruket ditt av kjøtt. Kan du kutte ned litt? Lær deg noen gode vegetarretter! Vær nysgjerrig! De aller fleste vil ha godt av å spise mindre kjøtt. Og minst like viktig: Ved å kutte ut kjøtt eller kutte ned på kjøttforbruket, er du med på å begrense belastningen på dyr, miljø og jordas ressurser.

Puh, dette ble langt! Hang dere med? Hvis dere lurer på noe: Spør i vei i kommentarfeltet! Jeg skal svare så godt jeg kan. Kom gjerne med innspill også, jeg har ikke noe i mot litt diskusjon.

Frokosttips

Dette er min nye frokostdille. Havregrøt med smørstekte epler, masse kanel og litt sukker. Mm. Det er veldig enkelt: Man lager bare havregrøt som vanlig (jeg bruker økologiske havregryn, havremelk, vann og salt). Mens grøten småkoker, deler man et halvt eple (de norske er best nå!) i biter, smelter kanskje en teskje smør i ei stekepanne, og steker eplene til de er litt gyldne og myke. Så har man grøten i ei skål, eplene oppå, kanel og sukker til slutt, og voila! Havregrøt alá eplekake.

Også kaffe til, så klart. God helg alle sammen!

Kjøttfri mandag: Saktebakte cherrytomater (og pasta)

Nå er det fryktelig lenge siden forrige oppskrift, men her kommer i alle fall en ny! Ved å ha minst én kjøttfri dag i uka – for eksempel en mandag – er man med på å redusere kjøttforbruket, noe som er positivt for både dyr, mennesker og miljø. Dessuten finnes det så mye god vegetarmat! Mmm.

Slike tomater som i denne oppskrifta fikk jeg i bursdagsgave av ei flink venninne. Det er kanskje de beste tomatene jeg har smakt. Å saktebake cherrytomater gjør at de smaker så mye mer, de blir både søtere og fyldigere. Det blir litt ventetid, da. Men da kan man ta en klesvask, lese noen kapitler i en bok eller leke med barna så lenge.

Oppskrifta på tomatene kommer herfra. Til et passe stort glass med tomater trenger man:

  • Ca 5 dl cherrytomater, det gjør ikke noe om de er litt slappe
  • Ca 1/2 dl extra virgin olivenolje
  • 1 ss lønnesirup (naturlig brunt sukker går også an, men det blir best med lønnesirup)
  • 1/2 ts salt

Del cherrytomatene i to, og legg dem på et stekebrett med bakepapir. Bland sammen olivenolje, lønnesirup (sukker) og salt. Hell det over tomatene, sørg for at alle sammen blir dekket av oljen. Snu alle tomatene med kuttsida opp, ingen tomater skal ligge oppå hverandre. Bakes midt i ovnen på 170 grader i 45-60 minutter. Man skal ikke røre underveis. Tomatene er ferdige når de har sunket nesten helt sammen, og begynner å karamelliseres rundt kantene.

Hvis man ikke skal bruke tomatene med én gang, avkjøler man dem, og har dem i et glass sammen med oljen som ligger på papiret. De holder seg en ukes tid i kjøleskapet.

Hvis man vil lage middag med tomatene, kan man for eksempel hive dem sammen med pasta, parmesan og fersk basilikum. Egentlig ville det nok vært enda bedre med mozzarella. Men godt med parmesan, også. God middag!

Kjøttfri mandag: Massamun curry med quorn og grønnsaker

Plutselig var det lenge siden forrige Kjøttfri mandag-post. Men her kommer en ny oppskrift – som er veldig lett å lage, og som smaker veldig bra.

Til to personer trenger man:

  • 1/2 boks massamun curry grytebase fra Ica (let i hylla med hermetikk)
  • Kokosmelk, etter smak
  • 1/2 gul løk, i skiver
  • 2 gulrøtter, i tynne staver
  • 1/2 grønn paprika, i tynne staver – hvis man vil
  • 1 pose quornbiter (fås kjøpt på større matbutikker eller helsekostbutikker)
  • Olje
  • Ris
Sånn gjør man:
  • Varm olje i en passelig stor gryte. Stek løk og quorn i noen minutter. Tilsett resten av grønnsakene, stek videre under omrøring en liten stund.
  • Ha grytebasen oppi gryta, gjerne sammen med litt kokosmelk (jo mer kokosmelk man tilsetter, jo mildere blir smaken).
  • La det småkoke i 15 minutter.
  • Kok ris i mellomtida, og værsågod middag!

God kjøttfri mandag!

Kjøttfri mandag: Brokkoli-piff-biff

På denne kjøttfrie mandagen vil jeg sende dere videre til en kjempefin matblogg jeg oppdaget for ikke så lenge siden. Den heter Lilla Matdériven. Ann-Louise, som står bak bloggen, skriver:

Vår strävan är att på ett lustfyllt och matdrivande sätt utforska enkel, god och hälsosam kokkonst för både stora och små.

Her er det altså mat for både voksne og barn, og det synes jeg er fint! Kjempeflott med en blogg som viser hvordan man på enkelt vis kan tilpasse (vegetar)oppskrifter slik at de passer for veldig små barn også.

Men, over til dagens kjøttfrie middag: Brokkoli-piff-biff er veldig enkelt å lage, og veldig godt. Vi har spist dem både sammen med couscous, stekte grønnsaker og hummus, og sammen med en grønn salat med avokado, agurk, rista gresskarkjerner og tsatziki. Mm. Jeg publiserer ikke oppskrifta her inne, dere kan heller klikke dere inn på Lilla Matdériven.

Hiver du deg med på kjøttfri mandag?

Om mat

I perioder med mye stress – slik som rundt eksamen – glemmer jeg ofte å spise ordentlig mat. Jeg innbiller meg at jeg ikke har tid til det, men i denne eksamensperioden har jeg bestemt meg for å ta meg tid til det. Jeg tror mat er viktig for konsentrasjon og yteevne. Så nå prøver jeg å spise mest mulig slikt som kroppen liker – grov kornblanding med frukt og yoghurt til frokost, mettende salater til lunsj, varm middag med mye grønnsaker, gode knekkebrød til kvelds, smoothies med masse bær og frukt og nøtter innimellom måltidene.

Jeg spiser ikke etter noen diett (bortsett fra vegetarisk, da), men jeg føler meg bedre når jeg spiser sunn mat. Jeg spiser det jeg har lyst på – her er hverken brød, pasta eller sukker forbudt. Så lenge man spiser variert, og ikke for mye av én ting, tror jeg man kommer langt. Jeg er så lei av kostholdshysteri, der den ene etter den andre matvaren bannlyses. Mat burde handle om fornuft – ikke forbud – synes jeg. Og ikke minst synes jeg mat skal handle om glede. Glede over at vi har den maten vi trenger, glede over et nystekt brød, glede over måltidsfellesskap, over sommerens første pakistanske mango, over fersk sopp om høsten og over panna cotta som smelter på tunga.

Kjøttfri mandag: Pasta med aubergine, tomat og parmesan

Til fire sultne

  • 1 fin, blank og moden aubergine
  • 5 ss olivenolje
  • 1 gul løk, finhakket
  • 2 fedd hvitløk, skrelt og skåret i tynne skiver
  • (Litt chili)
  • 2 bokser tomater, gjerne økologiske (800 gram til sammen)
  • 1-2 ss balsamico
  • Masse fersk basilikum, stilkene hakket og bladene revet
  • Salt og pepper
  • Fløte (matfløte eller kremfløte)
  • 500 gram pasta

Sånn gjør man

  • Skjær auberginen i skiver på 1 cm, og skjær skivene i ganske små terninger
  • Varm olivenolje på middels varme i en høy stekepanne/kjele. Stek auberginen i 5-10 minutter under omrøring
  • Ha oppi løk og hvitløk, stek videre i noen minutter, til løken blir blank
  • Tilsett tomater, balsamico og basilikumstilkene. Smak til med salt og pepper, og la sausen småkoke i minst 15 minutter, gjerne lenger. Tilsett fløten og basilikumbladene mot slutten av koketida.
  • Kok pasta i mellomtida.
  • Hell av pastavannet, ha pastaen tilbake i kjelen, og bland inn tomatsausen.
  • Ha pastaen på tallerkener, og riv over parmesan.
Vegan/allergisk? Prøv med vegetabilsk fløte og VeganMisjonen sin vegan parmesan. God mandagsmiddag!

Kjøttfri mandag: Grønnsakslasagne

Tomatsaus med grønnsaker

  • 2 gule løk, hakket
  • 2 fedd hvitløk, finhakket
  • 3 gulrøtter, revet
  • 1/2 squash, revet
  • 1 boks tomater
  • Basilikum
  • Oregano
  • Salt og pepper
  • Olivenolje

Varm en god klunk olivenolje i en passe stor gryte. Ha oppi løk, hvitløk, gulrøtter og squash, og la det surre under omrøring til løken er blank. Tilsett tomater og krydder, og la det putre mens du lager ostesaus.

Ostesaus

  • 1-2 ss smør
  • Jevning av 1 dl økologisk melk og 3 ss hvetemel (jeg pleier å ha det i en tett boks og riste)
  • 4,5 dl økologisk melk
  • Litt muskat
  • Salt og pepper
  • Ca 1 dl ost

Smelt smøret på middels varme i en kjele. Tilsett jevningen mens du rører, så har du oppi resten av melka. Kok sakte opp mens du rører hele tida. La sausen koke i ca 5 minutter, tilsett ost og krydder, rør om til osten har smelta og voila!

Til slutt

Smør en ildfast form med olivenolje. Dekk bunnen med lasagneplater, ha på tomatsaus, ostesaus og et nytt lag med lasagneplater. Fortsett slik til du er tom for saus – men husk å avslutte med tomatsaus og ostesaus. Dryss litt god ost på toppen, og stek lasagnen på 200 grader i 30-40 minutter.

Man kan ha litt salat til, og et glass rødvin kanskje. God middag!