Tøybleier!

Her kommer et nytt tøybleieinnlegg! Det er flere som har lurt på hvordan tøybleieprosjektet vårt går, så derfor tenkte jeg det var på tide med en oppdatering. For å gjøre det oversiktlig og greit tar jeg det som spørsmål og svar.

Stars.

Hva slags tøybleier bruker dere?
Vi hadde egentlig planer om å bruke formsydde bleier med bleiebukse utenpå, men fant etter hvert ut at vi ville prøve alt i ett-bleier. Det kunne bli litt mye styr med to lag når vi var ute på farten, i tillegg tenkte vi at alt i ett-bleier er besteforeldrevennlig – og at barnehagen Orvar skal gå i forhåpentligvis går med på å bruke dem. Vi kjøpte noen av TotsBots’ Easyfit, og nå er det stort sett de vi bruker på dagtid. Vi har også kjøpt noen Freetime fra bumGenius, men de har vi ikke fått enda. Om natta bruker vi formsydde bleier fra Mother-ease med bleiebukse i ull.

Hva slags materiale er best?
I utgangspunktet er jeg mest fan av naturmaterialer, men bleiene vi bruker på dagtid er i mikrofiber. Mikrofiber har den fordelen at det tørker raskt, og det var viktig for oss, i og med at vi har begrenset med tørkeplass. Om natta synes jeg det er absolutt best å bruke en type formsydd bleie med ull utenpå, slik at det ikke blir kaldt selv om bleia blir våt. Jeg tror egentlig man bare må finne ut hva man liker best selv når det gjelder materialer – vår erfaring er at både bomull og mikrofiber fungerer bra!

Hvordan gjør dere det i det daglige?
Vi bruker tøybleier stort sett hele tida. Både hjemme, på besøk hos folk og når vi er på bytur. Men vi har alltid et lite lager med engangsbleier hjemme og i stelleveska. I begynnelsen brukte vi både tøybleier og engangsbleier, fordi det var så mange bleieskift at vi ikke rakk å vaske og tørke raskt nok. Når vi er ute, legger vi skitne bleier i en vanntett pose som kan vaskes sammen med bleiene. Hjemme hiver vi bleiene i et bøtte vi har stående ved stelleplassen. Skitne bleier spyler vi i toalettet med dusjen. Vi vasker bleier stort sett hver dag. Når vi får litt flere bleier, tror jeg det vil klare seg med annenhver dag.

Er det mye jobb?
Jeg synes ikke det. Det å sette på og henge opp en ekstra klesvask om dagen blir fort en del av rutinen, og tar ikke lang tid. Jeg tenker som så at bleier er litt styrete uansett – engangsbleier fyller opp søpla, slik at den må tømmes, og man må stadig kjøpe inn nye bleier. Tøybleier er bare en annen type styr. Og faktisk litt gøy, med alle fine farger og mønster.

All in ones.

Hvordan vasker dere bleiene?
Tissebleier går rett i vaskemaskinen, bæsjebleier spyler vi først. Vi vasker med halv mengde av et parfymefritt, flytende vaskemiddel på 60 grader med forvask og ekstra skylling. Vaskekluter og lignende slenger vi også med. Så langt har bleiene blitt helt rene på denne måten, og vi har enda ikke fått flekker på dem. TotsBots-bleiene tørker vi på stativ, Mother-ease-bleiene har vi litt i tørketrommelen først, hvis ikke tar de en evighet å tørke. Bleiebuksene i ull lufter vi på balkongen, og vasker på ullprogram når det er nødvendig – omtrent en gang i måneden, med mindre de blir tilgriset (det kan skje, for å si det sånn). Det kan være lurt å ha en flekkfjerner for ull i tilfelle uhell.

Lekker tøybleier?
Vi har så godt som aldri opplevd lekkasjer med tøybleiene våre. Det skjer bare hvis det går for lang tid før man skifter – bleiene har jo en grense for hvor mye fuktighet de kan suge opp. Vår erfaring er at tøybleier fungerer langt bedre enn engangsbleier på de, kremt, eksplosjonsartede utblåsningene babyer som spiser morsmelk kan ha. Hvis bleia sitter godt på babyen, skal det mye til at noe havner der det ikke skal være. Men tøybleier må skiftes litt oftere enn engangsbleier, fordi barnet merker fortere at bleia er våt. Det er også grunnen til at barn som bruker tøybleier ofte slutter litt tidligere med bleier.

Er det ikke ubehagelig for babyen å ha en stor tøybleiebak?
Tøybleier gir en mer dugelig bleiebak enn engangsbleier. Men ubehagelig tror jeg ikke det er, da regner jeg med at vi ville merka det på Orvar. Det er jo ikke så fryktelig lenge siden alle babyer brukte tøybleier, og det har gått fint med dem, vel? Jeg har faktisk hørt fra flere at tøybleier er ekstra fint når barnet lærer seg å gå, så får det en mykere landing når det faller og lander på rumpa! Noe man kan være oppmerksom på, er at de fleste klesprodusenter ikke tar høyde for tøybleierumper, så ofte må man opp en størrelse i klær.

Wool.

Trenger man noe ekstra utstyr?
Det kan være fint å ha:
– To vanntette poser til å ha skitne bleier i når man er ute
– To større vanntette poser til å ha i bleiebøtta (vi har ikke det foreløpig, men jeg ønsker meg det)
– En bleiebøtte (vi har en bøtte fra IKEA som passer perfekt!)
– Innlegg i fleece for å holde stumpen tørrere
– Ekstra innlegg for økt absorberingsevne om natta
– Når babyen begynner med fast føde: rispapir som fanger opp avføring, og kan kastes rett i søpla/toalettet

Hvor kjøper dere tøybleier?
Vi har handla hos Jillian’s drawers, og vært veldig fornøyd med det. Det er mye billigere å kjøpe tøybleier fra USA enn i Norge, selv om man må betale porto, moms og toll.

Jeg vil bruke tøybleier! Hvor starter jeg?
Vi endte med å bytte ut en del av bleiene vi kjøpte, fordi det vi hadde tenkt ikke fungerte optimalt i praksis. Jeg vil anbefale å kjøpe inn et par-tre bleier av den typen man tenker på først for å prøve – gjerne brukt. Så kan man heller kjøpe et fullt sett når man har prøvd. Denne siden kan være et fint sted å starte for å få litt oversikt.

Noe dere lurer på? Bare spør!

Lauren Graham: Someday, Someday, Maybe

Coffee and reading.
Jeg leste nylig ut Lauren Grahams debutroman Someday, Someday, Maybe. Det er nesten litt trist, for jeg likte den skikkelig godt! Boka handler om Franny, som bor i New York og drømmer om å slå gjennom som skuespiller. Vi følger henne gjennom de siste seks månedene av en tre år lang frist hun har satt for seg selv til å vise at hun kan klare å leve av å være skuespiller. Historien er fin, sjarmerende fortalt og skikkelig feelgood. Litt på samme måte som Gilmore girls! Boka passa dessuten perfekt å lese under korte babyblunder. Anbefales!

Måneden som gikk – oktober

October.
I oktober gikk trærne utenfor vinduet fra å være gule, brune, røde, oransje til å bli helt nakne. En liten rådyrfamilie kom forbi flere ganger, og ekornene begynte så smått å vende tilbake til grantrærne vi ser fra kjøkkenet. Jeg gikk mange turer rundt Nøklevann, med Orvar godt pakket inn. Vi hadde barnedåp på Hamar, med koselig selskap etterpå. Jeg spiste litt sjokolade hver eneste dag, og hadde ofte ekstra god kaffe i kaffeboksen. Jeg leste mange sider i Someday, Someday, Maybe, som oftest på formiddagen med en kaffekopp mens Orvar sov. Orvar vokste masse, og rulla fra magen til ryggen for første gang. Han hadde også feber for første gang, og det var vondt i mamma- og pappahjertet. En kveld hadde hele den lille familien vår latterkrampe i senga, og Ståle og jeg var enige om at det nesten ikke finnes noe som kan måle seg med når Orvar hikster av latter. Vi så veldig mange episoder av Parenthood, og fyrte i ovnen hver morgen. Ståle fikk et gammelt piano, som vi fikk plass til ved vinduet i stua. Jeg lagde pannekaker til frokost på lørdagene, mens vi hørte på P2 og satte på klesvasken. Vi kjøpte oss ei større seng, der vi kan sove godt alle tre. Noen dager var jeg så sliten at jeg aldri kom meg ut av pysjen eller huset, men heller sov hver gang anledningen bød seg. Jeg hadde rosa sløyfe på kåpa mi, og rosa roser på kjøkkenbordet. Også gikk det mer og mer opp for meg at nå er jeg en mamma, sånn helt på ordentlig.

Debatten vi ikke trenger

Påtroppende barne- og likestillingsminister Solveig Horne fra FrP mener at vi trenger en debatt om hvorvidt barn bør bli fortalt om «andre former for seksualitet». Hvis det er en debatt vi virkelig ikke trenger i Norge i 2013, er det denne.

Hvorfor ikke?

1. Hvis vi vil at barna våre skal vokse opp til å bli mennesker som aksepterer og respekterer at andre er annerledes enn dem selv, må vi vokse gå foran å vise respekt og aksept selv. Barn er ikke utstyrt med fordommer mot det som er annerledes, men de kan lære fordommer fra voksne.

2. I nesten hver eneste barnehage vil det være barn som etter hvert vil finne ut at de er homofile. Å tie om homofili for barn, er indirekte å si at homofili er noe unormalt, og noe som skal holdes hemmelig. Kanskje vil det bli litt lettere for ungdommer å fortelle om legningen sin til noen hvis de vet at det er greit å prate om sånt med voksne, og at det ikke er noe feil med å være den de er.

3. Det er mange barn som har to mammaer eller pappaer! Disse barna skal ikke gå i barnehagen og føle seg annerledes på grunn av det. Eller at måten deres deres foreldre lever på er noe «vi ikke snakker om».

4. Barn skal tas på alvor. Det innebærer at det vi skal være tøffe nok til å gjøre, er å snakke med barn på en ordentlig måte også om det som kan være vanskelig. Vi er ikke tøffe fordi vi tar en debatt om hva vi skal holde skjult for ungene våre. Da er vi feige.

Han her

20131007-194947.jpg
Han som slår forbauset ut med armene når noe kommer litt brått på. Han som strekker seg som en katt når han våkner. Han som kikker seg rundt med en litt bekymret mine. Han som smiler ikke bare med hele ansiktet, men med hele kroppen. Han som har de beste bollekinna, og hender med smilehull på. Han som spreller med armer og bein når han blir glad. Han som liker å bli kilt på magen, og å kose nese mot nese. Han som kikker fascinert på hendene sine, for så å stappe dem målrettet i munnen. Han som har hår bare i nakken. Han som har munn som et lite jordbær. Han som ler begeistret når pappa leker fly med ham. Han som er ungen min. Ungen vår. Fy søren, så inderlig glad jeg er i ham.

Skogens ro

Saturday in Østmarka.
Noe av det aller fineste man kan gjør på en lørdag er å pakke med seg vedkubber, niste, kaffe på termos og sjokolade og gå på tur i skogen! Det gjorde vi sammen med gode venner på lørdag. Med Orvar godt pakket inn i ullklær og en varm Voksi-pose, var det ikke noe problem å være ute i flere timer. Jeg er så glad for at vi har barnevognvennlige turmuligheter rett utafor døra vår, for det er så godt å komme seg ut i skogen. Særlig nå om høsten, når lufta er skarp og klar, himmelen er blå og Nøklevann ligger blikkstille.

Min favorittur om dagen er å gå rundt Nøklevann. Turen er omtrent 8,5 km lang, og det er fin grusvei rundt hele vannet. Jeg pleier å starte ved Ulsrudvann, og gå rundt til Rustadsaga derfra. Ved Rustadsaga kan man spise boller og drikke kaffe om man vil (kafeen har til og med stellebord på toalettet), også bor det tre fine geitebukker der! Det er flere fine rasteplasser underveis også. Et barnevognvennlig turtips fra meg!

De viktige små pausene

Untitled

Man får veldig mye mindre egentid når man blir mamma og pappa. Plutselig har man et lite knøtt som er fullstendig avhengig av mammaen og pappaen sin, hele tida. Egne behov må settes til side – nå er det en annen som er viktigst. Sånn må det være. Jeg tror likevel det er lurt å prøve å lure inn litt egentid i løpet av dagen, og jeg har oppdaget at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til. En morgen fikk jeg meg for eksempel en liten lesestund etter frokost, da Orvar hadde sovna i vugga si. Det var ikke mer enn kanskje tjue minutter, men den lille pausen – og tida for meg selv – gjorde underverker for resten av dagen.

Høstens leseliste

Book journal.
Tusen hjertelig takk for alle gode boktips jeg fikk under dette innlegget! Jeg har skrevet ned alle sammen i en ny, fin notatbok. Planen er å bruke den notatboka til å skrive ned boktips, bøker jeg vil lese og bøker jeg har lest. Fine Maren tipsa om å ha ei slik bok i et supert innlegg hun har skrevet om yndlingsbøkene sine (anbefaler å ta en titt på det!), og jeg synes det er en veldig god idé. I notatboka har jeg også skrevet ned en liste med bøkene jeg har planer om å lese i høst. Den ser sånn ut:

Tove Jansson: Mummipappa på eventyr
Tove Jansson: Billedhuggerens datter
Lauren Graham: Someday, Someday, Maybe
Jerome K. Jerome: Tre menn i en båt
Agnes Ravatn: Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå.
John Greene: Faen ta skjebnen

Ganske variert, og valgt ut med tanke på å være overkommelige leseprosjekter i ammetåka. Det er så fristende bare å se serier om kveldene når jeg er trøtt, men nå har jeg bestemt meg for at jeg skal lese litt i stedet. Hver dag. (Bortsett fra de kveldene der jeg legger meg samtidig med Orvar, sånn i ni-tida.) Resten av tipsene deres sparer jeg til nye leselister. Den neste blir kanskje juleleselista?

Hva skal du lese i høst?

Boktips?

Short story for breakfast.
Frokost med Ingvild H. Rishøi

Denne sommeren har det, av naturlige årsaker, ikke blitt så mye lesing. Før Orvar kom leste jeg Per Pettersons Ut å stjæle hester og Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg får, jo mindre er jeg. Fantastiske bøker begge to. Etter noen intense uker med barseltid begynner ting å roe seg litt nå. Det er fortsatt en altoppslukende oppgave å ta vare på lillen vår, men det er noen flere pauser. Og noen av disse pausene – de jeg ikke skal bruke til å sove – vil jeg bruke til å lese bøker.

Derfor lurer jeg på om dere har noen fine boktips til meg? Gjerne noe man kan lese litt og litt, innimellom amming og bleieskift og byssing og bæring og pludring. Det hadde vært så fint, for jeg har ikke helt kapasitet til å lete fram bøker selv. Jeg tenker å lage en liten liste med bøker jeg vil lese før jul, som jeg vil dele med dere her.

Så, har du noen fine boktips til meg? Del gjerne i kommentarfeltet!